Psalmorum 38
1 psalmus David in rememorationem de sabbato Domine ne in furore tuo arguas me neque in ira tua corripias me
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2 quoniam sagittae tuae infixae sunt mihi et confirmasti super me manum tuam
For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3 non est sanitas carni meae a facie irae tuae non est pax ossibus meis a facie peccatorum meorum
Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4 quoniam iniquitates meae supergressae sunt caput meum sicut onus grave gravatae sunt super me
For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5 putruerunt et corruptae sunt cicatrices meae a facie insipientiae meae
Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6 miser factus sum et curvatus sum usque ad finem tota die contristatus ingrediebar
Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7 quoniam lumbi mei impleti sunt inlusionibus et non est sanitas in carne mea
For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8 adflictus sum et humiliatus sum nimis rugiebam a gemitu cordis mei
Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9 Domine ante te omne desiderium meum et gemitus meus a te non est absconditus
Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10 cor meum conturbatum est dereliquit me virtus mea et lumen oculorum meorum et ipsum non est mecum
Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11 amici mei et proximi mei adversus me adpropinquaverunt et steterunt et qui iuxta me erant de longe steterunt
Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12 et vim faciebant qui quaerebant animam meam et qui inquirebant mala mihi locuti sunt vanitates et dolos tota die meditabantur
Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13 ego autem tamquam surdus non audiebam et sicut mutus non aperiens os suum
Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14 et factus sum sicut homo non audiens et non habens in ore suo redargutiones
Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15 quoniam in te Domine speravi tu exaudies Domine Deus meus
For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16 quia dixi nequando supergaudeant mihi inimici mei et dum commoventur pedes mei super me magna locuti sunt
For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17 quoniam ego in flagella paratus et dolor meus in conspectu meo semper
For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18 quoniam iniquitatem meam adnuntiabo et cogitabo pro peccato meo
For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19 inimici autem mei vivent et firmati sunt super me et multiplicati sunt qui oderunt me inique
Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20 qui retribuunt mala pro bonis detrahebant mihi quoniam sequebar bonitatem
Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21 non derelinquas me Domine Deus meus ne discesseris a me
Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22 intende in adiutorium meum Domine salutis meae
Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
