Psalmorum 35
1 huic David iudica Domine nocentes me expugna expugnantes me
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 adprehende arma et scutum et exsurge in adiutorium mihi
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 effunde frameam et conclude adversus eos qui persequuntur me dic animae meae salus tua ego sum
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 confundantur et revereantur quaerentes animam meam avertantur retrorsum et confundantur cogitantes mihi mala
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 fiant tamquam pulvis ante faciem venti et angelus Domini coartans eos
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 fiat via illorum tenebrae et lubricum et angelus Domini persequens eos
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 quoniam gratis absconderunt mihi interitum laquei sui supervacue exprobraverunt animam meam
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 veniat illi laqueus quem ignorat et captio quam abscondit conprehendat eum et in laqueo cadat in ipso
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 anima autem mea exultabit in Domino delectabitur super salutari suo
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 omnia ossa mea dicent Domine quis similis tui eripiens inopem de manu fortiorum eius egenum et pauperem a diripientibus eum
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 surgentes testes iniqui quae ignorabam interrogabant me
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 retribuebant mihi mala pro bonis sterilitatem animae meae
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 ego autem cum mihi molesti essent induebar cilicio humiliabam in ieiunio animam meam et oratio mea in sinum meum convertetur
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 quasi proximum quasi fratrem nostrum sic conplacebam quasi lugens et contristatus sic humiliabar
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 et adversum me laetati sunt et convenerunt congregata sunt super me flagella et ignoravi
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 dissipati sunt nec conpuncti temptaverunt me subsannaverunt me subsannatione frenduerunt super me dentibus suis
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 Domine quando respicies restitue animam meam a malignitate eorum a leonibus unicam meam
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 confitebor tibi in ecclesia magna in populo gravi laudabo te
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 non supergaudeant mihi qui adversantur mihi inique qui oderunt me gratis et annuunt oculis
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 quoniam mihi quidem pacifice loquebantur et in iracundia terrae loquentes; dolos cogitabant
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 et dilataverunt super me os suum dixerunt euge euge viderunt oculi nostri
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 vidisti Domine ne sileas Domine ne discedas a me
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 exsurge et intende iudicio meo Deus meus et Dominus meus in causam meam
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 iudica me secundum iustitiam tuam Domine Deus meus et non supergaudeant mihi
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 non dicant in cordibus suis euge euge animae nostrae nec dicant devoravimus eum
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 erubescant et revereantur simul qui gratulantur malis meis induantur confusione et reverentia qui magna loquuntur super me
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 exultent et laetentur qui volunt iustitiam meam et dicant semper magnificetur Dominus qui volunt pacem servi eius
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 et lingua mea meditabitur iustitiam tuam tota die laudem tuam
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
