Psalmorum 2

1 psalmus David quare fremuerunt gentes et populi meditati sunt inania adstiterunt reges terrae et principes convenerunt in unum adversus Dominum et adversus christum eius diapsalma

Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

2 disrumpamus vincula eorum et proiciamus a nobis iugum ipsorum

Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

3 qui habitat in caelis inridebit eos et Dominus subsannabit eos

La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

4 tunc loquetur ad eos in ira sua et in furore suo conturbabit eos

Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

5 ego autem constitutus sum rex ab eo super Sion montem sanctum eius praedicans praeceptum eius

Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

6 Dominus dixit ad me filius meus es tu ego hodie genui te

Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

7 postula a me et dabo tibi gentes hereditatem tuam et possessionem tuam terminos terrae

Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

8 reges eos in virga ferrea tamquam vas figuli confringes eos

Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

9 et nunc reges intellegite erudimini qui iudicatis terram

Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

10 servite Domino in timore et exultate ei in tremore

Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

11 adprehendite disciplinam nequando irascatur Dominus et pereatis de via iusta

Tjen Herren med frykt og juble med beven!

12 cum exarserit in brevi ira eius beati omnes qui confidunt in eo

Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.