Psalmorum 147
1 alleluia Aggei et Zacchariae laudate Dominum quoniam bonum psalmus Deo nostro sit iucunda decoraque; laudatio
Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
2 aedificans Hierusalem Dominus dispersiones Israhel congregabit
Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
3 qui sanat contritos corde et alligat contritiones illorum
Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
4 qui numerat multitudinem stellarum et omnibus eis nomina vocans
Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
5 magnus Dominus noster et magna virtus eius et sapientiae eius non est numerus
Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
6 suscipiens mansuetos Dominus humilians autem peccatores usque ad terram
Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
7 praecinite Domino in confessione psallite Deo nostro in cithara
Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
8 qui operit caelum nubibus et parat terrae pluviam qui producit in montibus faenum et herbam servituti hominum
ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
9 et dat iumentis escam ipsorum et pullis corvorum invocantibus eum
Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
10 non in fortitudine equi voluntatem habebit nec in tibiis viri beneplacitum erit ei
Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
11 beneplacitum est Domino super timentes eum et in eis qui sperant super misericordia eius
Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
12 alleluia lauda Hierusalem Dominum lauda Deum tuum Sion
Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
13 quoniam confortavit seras portarum tuarum benedixit filiis tuis in te
For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
14 qui posuit fines tuos pacem et adipe frumenti satiat te
Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
15 qui emittit eloquium suum terrae velociter currit sermo eius
Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
16 qui dat nivem sicut lanam nebulam sicut cinerem spargit
Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
17 mittit cristallum suum sicut buccellas ante faciem frigoris eius quis sustinebit
Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
18 emittet verbum suum et liquefaciet ea flabit spiritus eius et fluent aquae
Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
19 qui adnuntiat verbum suum Iacob iustitias et iudicia sua Israhel
Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
20 non fecit taliter omni nationi et iudicia sua non manifestavit eis
så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
