Psalmorum 12

1 in finem pro octava psalmus David salvum me fac Domine quoniam defecit sanctus quoniam deminutae sunt veritates a filiis hominum

Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

2 vana locuti sunt unusquisque ad proximum suum labia dolosa in corde et corde locuti sunt

Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

3 disperdat Dominus universa labia dolosa linguam magniloquam

Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

4 qui dixerunt linguam nostram magnificabimus labia nostra a nobis sunt quis noster dominus est

dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

5 propter miseriam inopum et gemitum pauperum nunc exsurgam dicit Dominus ponam in salutari fiducialiter agam in eo

For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

6 eloquia Domini eloquia casta argentum igne examinatum probatum terrae purgatum septuplum

Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

7 tu Domine servabis nos et custodies nos a generatione hac et in aeternum

Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

8 in circuitu impii ambulant secundum altitudinem tuam multiplicasti filios hominum

Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.