< Psalmorum 119 >

1 alleluia aleph beati inmaculati in via qui ambulant in lege Domini
Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.
2 beati qui scrutantur testimonia eius in toto corde exquirent eum
Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte
3 non enim qui operantur iniquitatem in viis eius ambulaverunt
og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
4 tu mandasti mandata tua custodire nimis
Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
5 utinam dirigantur viae meae ad custodiendas iustificationes tuas
O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!
6 tunc non confundar cum perspexero in omnibus mandatis tuis
Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
7 confitebor tibi in directione cordis in eo quod didici iudicia iustitiae tuae
Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
8 iustificationes tuas custodiam non me derelinquas usquequaque
Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
9 beth in quo corriget adulescentior viam suam in custodiendo sermones tuos
Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
10 in toto corde meo exquisivi te non repellas me a mandatis tuis
Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!
11 in corde meo abscondi eloquia tua ut non peccem tibi
I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
12 benedictus es Domine doce me iustificationes tuas
Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!
13 in labiis meis pronuntiavi omnia iudicia oris tui
Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.
14 in via testimoniorum tuorum delectatus sum sicut in omnibus divitiis
Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.
15 in mandatis tuis exercebor et considerabo vias tuas
På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.
16 in iustificationibus tuis meditabor non obliviscar sermones tuos
I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.
17 gimel retribue servo tuo vivifica me et custodiam sermones tuos
Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
18 revela oculos meos et considerabo mirabilia de lege tua
Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
19 incola ego sum in terra non abscondas a me mandata tua
Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
20 concupivit anima mea desiderare iustificationes tuas in omni tempore
Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
21 increpasti superbos maledicti qui declinant a mandatis tuis
Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
22 aufer a me obprobrium et contemptum quia testimonia tua exquisivi
Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
23 etenim sederunt principes et adversum me loquebantur servus autem tuus exercebatur in iustificationibus tuis
Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
24 nam et testimonia tua meditatio mea et consilium meum iustificationes tuae
Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
25 deleth adhesit pavimento anima mea vivifica me secundum verbum tuum
Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
26 vias meas enuntiavi et exaudisti me doce me iustificationes tuas
Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
27 viam iustificationum tuarum instrue me et exercebor in mirabilibus tuis
La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
28 dormitavit anima mea prae taedio confirma me in verbis tuis
Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
29 viam iniquitatis amove a me et lege tua miserere mei
Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
30 viam veritatis elegi iudicia tua non sum oblitus
Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
31 adhesi testimoniis tuis Domine noli me confundere
Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
32 viam mandatorum tuorum cucurri cum dilatasti cor meum
Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
33 he legem pone mihi Domine viam iustificationum tuarum et exquiram eam semper
Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
34 da mihi intellectum et scrutabor legem tuam et custodiam illam in toto corde meo
Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
35 deduc me in semita mandatorum tuorum quia ipsam volui
Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
36 inclina cor meum in testimonia tua et non in avaritiam
Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
37 averte oculos meos ne videant vanitatem in via tua vivifica me
Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
38 statue servo tuo eloquium tuum in timore tuo
Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
39 amputa obprobrium meum quod suspicatus sum quia iudicia tua iucunda
Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
40 ecce concupivi mandata tua in aequitate tua vivifica me
Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
41 vav et veniat super me misericordia tua Domine salutare tuum secundum eloquium tuum
La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
42 et respondebo exprobrantibus mihi verbum quia speravi in sermonibus tuis
Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
43 et ne auferas de ore meo verbum veritatis usquequaque quia in iudiciis tuis supersperavi
Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
44 et custodiam legem tuam semper in saeculum et in saeculum saeculi
Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
45 et ambulabam in latitudine quia mandata tua exquisivi
La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
46 et loquebar in testimoniis tuis in conspectu regum et non confundebar
Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
47 et meditabar in mandatis tuis quae dilexi
Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
48 et levavi manus meas ad mandata quae dilexi et exercebar in iustificationibus tuis
Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
49 zai memor esto verbi tui servo tuo in quo mihi spem dedisti
Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
50 haec me consolata est in humilitate mea quia eloquium tuum vivificavit me
Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
51 superbi inique agebant usquequaque a lege autem tua non declinavi
De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
52 memor fui iudiciorum tuorum a saeculo Domine et consolatus sum
Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
53 defectio tenuit me prae peccatoribus derelinquentibus legem tuam
En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
54 cantabiles mihi erant iustificationes tuae in loco peregrinationis meae
Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
55 memor fui in nocte nominis tui Domine et custodivi legem tuam
Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
56 haec facta est mihi quia iustificationes tuas exquisivi
Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
57 heth portio mea Dominus dixi custodire legem tuam
Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
58 deprecatus sum faciem tuam in toto corde meo miserere mei secundum eloquium tuum
Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
59 cogitavi vias meas et avertisti pedes meos in testimonia tua
Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
60 paratus sum et non sum turbatus ut custodiam mandata tua
Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
61 funes peccatorum circumplexi sunt me et legem tuam non sum oblitus
De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
62 media nocte surgebam ad confitendum tibi super iudicia iustificationis tuae
Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
63 particeps ego sum omnium timentium te et custodientium mandata tua
Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
64 misericordia Domini plena est terra iustificationes tuas doce me
Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
65 teth bonitatem fecisti cum servo tuo Domine secundum verbum tuum
Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
66 bonitatem et disciplinam et scientiam doce me quia mandatis tuis credidi
Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
67 priusquam humiliarer ego deliqui propterea eloquium tuum custodivi
Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
68 bonus es tu et in bonitate tua doce me iustificationes tuas
Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
69 multiplicata est super me iniquitas superborum ego autem in toto corde scrutabor mandata tua
De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
70 coagulatum est sicut lac cor eorum ego vero legem tuam meditatus sum
Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
71 bonum mihi quia humiliasti me ut discam iustificationes tuas
Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
72 bonum mihi lex oris tui super milia auri et argenti
Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
73 ioth manus tuae fecerunt me et plasmaverunt me da mihi intellectum et discam mandata tua
Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
74 qui timent te videbunt me et laetabuntur quia in verba tua supersperavi
De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
75 cognovi Domine quia aequitas iudicia tua et veritate humiliasti me
Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
76 fiat misericordia tua ut consoletur me secundum eloquium tuum servo tuo
La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
77 veniant mihi miserationes tuae et vivam quia lex tua meditatio mea est
La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
78 confundantur superbi quia iniuste iniquitatem fecerunt in me ego autem exercebor in mandatis tuis
La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
79 convertantur mihi timentes te et qui noverunt testimonia tua
La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
80 fiat cor meum inmaculatum in iustificationibus tuis ut non confundar
La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
81 caf defecit in salutare tuum anima mea in verbum tuum supersperavi
Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
82 defecerunt oculi mei in eloquium tuum dicentes quando consolaberis me
Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
83 quia factus sum sicut uter in pruina iustificationes tuas non sum oblitus
For jeg er som en skinnsekk i røk; dine forskrifter glemmer jeg ikke.
84 quot sunt dies servo tuo quando facies de persequentibus me iudicium
Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
85 narraverunt mihi iniqui fabulationes sed non ut lex tua
De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
86 omnia mandata tua veritas inique persecuti sunt me adiuva me
Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!
87 paulo minus consummaverunt me in terra ego autem non dereliqui mandata tua
På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
88 secundum misericordiam tuam vivifica me et custodiam testimonia oris tui
Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
89 lamed in aeternum Domine verbum tuum permanet in caelo
Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
90 in generationem et generationem veritas tua fundasti terram et permanet
Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.
91 ordinatione tua perseverat dies quoniam omnia serviunt tibi
Til å utføre dine dommer står de der enn idag; for alle ting er dine tjenere.
92 nisi quod lex tua meditatio mea est tunc forte perissem in humilitate mea
Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
93 in aeternum non obliviscar iustificationes tuas quia in ipsis vivificasti me
Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
94 tuus sum ego salvum me fac quoniam iustificationes tuas exquisivi
Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
95 me expectaverunt peccatores ut perderent me testimonia tua intellexi
De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
96 omni consummationi vidi finem latum mandatum tuum nimis
På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
97 mem quomodo dilexi legem tuam tota die meditatio mea est
Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
98 super inimicos meos prudentem me fecisti mandato tuo quia in aeternum mihi est
Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
99 super omnes docentes me intellexi quia testimonia tua meditatio mea est
Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.
100 super senes intellexi quia mandata tua quaesivi
Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
101 ab omni via mala prohibui pedes meos ut custodiam verba tua
Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
102 a iudiciis tuis non declinavi quia tu legem posuisti mihi
Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
103 quam dulcia faucibus meis eloquia tua super mel ori meo
Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
104 a mandatis tuis intellexi propterea odivi omnem viam iniquitatis
Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
105 nun lucerna pedibus meis verbum tuum et lumen semitis meis
Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
106 iuravi et statui custodire iudicia iustitiae tuae
Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
107 humiliatus sum usquequaque Domine vivifica me secundum verbum tuum
Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
108 voluntaria oris mei beneplacita fac Domine et iudicia tua doce me
La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
109 anima mea in manibus meis semper et legem tuam non sum oblitus
Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
110 posuerunt peccatores laqueum mihi et de mandatis tuis non erravi
De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
111 hereditate adquisivi testimonia tua in aeternum quia exultatio cordis mei sunt
Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
112 inclinavi cor meum ad faciendas iustificationes tuas in aeternum propter retributionem
Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
113 samech iniquos odio habui et legem tuam dilexi
De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
114 adiutor meus et susceptor meus es tu in verbum tuum supersperavi
Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
115 declinate a me maligni et scrutabor mandata Dei mei
Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
116 suscipe me secundum eloquium tuum et vivam et non confundas me ab expectatione mea
Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
117 adiuva me et salvus ero et meditabor in iustificationibus tuis semper
Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
118 sprevisti omnes discedentes a iustitiis tuis quia iniusta cogitatio eorum
Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
119 praevaricantes reputavi omnes peccatores terrae ideo dilexi testimonia tua
Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
120 confige timore tuo carnes meas a iudiciis enim tuis timui
Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
121 ain feci iudicium et iustitiam non tradas me calumniantibus me
Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
122 suscipe servum tuum in bonum non calumnientur me superbi
Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
123 oculi mei defecerunt in salutare tuum et in eloquium iustitiae tuae
Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
124 fac cum servo tuo secundum misericordiam tuam et iustificationes tuas doce me
Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
125 servus tuus sum ego da mihi intellectum et sciam testimonia tua
Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
126 tempus faciendi Domino dissipaverunt legem tuam
Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
127 ideo dilexi mandata tua super aurum et topazion
Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
128 propterea ad omnia mandata tua dirigebar omnem viam iniquam odio habui
Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
129 fe mirabilia testimonia tua ideo scrutata est ea anima mea
Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
130 declaratio sermonum tuorum inluminat et intellectum dat parvulis
Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
131 os meum aperui et adtraxi spiritum quia mandata tua desiderabam
Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
132 aspice in me et miserere mei secundum iudicium diligentium nomen tuum
Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
133 gressus meos dirige secundum eloquium tuum et non dominetur mei omnis iniustitia
Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
134 redime me a calumniis hominum et custodiam mandata tua
Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
135 faciem tuam inlumina super servum tuum et doce me iustificationes tuas
La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
136 exitus aquarum deduxerunt oculi mei quia non custodierunt legem tuam
Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
137 sade iustus es Domine et rectum iudicium tuum
Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
138 mandasti iustitiam testimonia tua et veritatem tuam nimis
Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
139 tabescere me fecit zelus meus quia obliti sunt verba tua inimici mei
Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
140 ignitum eloquium tuum vehementer et servus tuus dilexit illud
Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
141 adulescentulus sum ego et contemptus iustificationes tuas non sum oblitus
Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
142 iustitia tua iustitia in aeternum et lex tua veritas
Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
143 tribulatio et angustia invenerunt me mandata tua meditatio mea
Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
144 aequitas testimonia tua in aeternum intellectum da mihi et vivam
Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
145 cof clamavi in toto corde exaudi me Domine iustificationes tuas requiram
Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
146 clamavi te salvum me fac et custodiam mandata tua
Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
147 praeveni in maturitate et clamavi in verba tua supersperavi
Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
148 praevenerunt oculi mei ad diluculum ut meditarer eloquia tua
Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
149 vocem meam audi secundum misericordiam tuam Domine secundum iudicium tuum vivifica me
Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
150 adpropinquaverunt persequentes me iniquitate a lege autem tua longe facti sunt
De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
151 prope es tu Domine et omnes viae tuae veritas
Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
152 initio cognovi de testimoniis tuis quia in aeternum fundasti ea
For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
153 res vide humilitatem meam et eripe me quia legem tuam non sum oblitus
Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
154 iudica iudicium meum et redime me propter eloquium tuum vivifica me
Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
155 longe a peccatoribus salus quia iustificationes tuas non exquisierunt
Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
156 misericordiae tuae multae Domine secundum iudicia tua vivifica me
Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
157 multi qui persequuntur me et tribulant me a testimoniis tuis non declinavi
Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
158 vidi praevaricantes et tabescebam quia eloquia tua non custodierunt
Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
159 vide quoniam mandata tua dilexi Domine in misericordia tua vivifica me
Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
160 principium verborum tuorum veritas et in aeternum omnia iudicia iustitiae tuae
Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
161 sen principes persecuti sunt me gratis et a verbis tuis formidavit cor meum
Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
162 laetabor ego super eloquia tua sicut qui invenit spolia multa
Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
163 iniquitatem odio habui et abominatus sum legem autem tuam dilexi
Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
164 septies in die laudem dixi tibi super iudicia iustitiae tuae
Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
165 pax multa diligentibus legem tuam et non est illis scandalum
Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
166 expectabam salutare tuum Domine et mandata tua dilexi
Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
167 custodivit anima mea testimonia tua et dilexi ea vehementer
Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
168 servavi mandata tua et testimonia tua quia omnes viae meae in conspectu tuo
Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
169 thau adpropinquet deprecatio mea in conspectu tuo Domine iuxta eloquium tuum da mihi intellectum
La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
170 intret postulatio mea in conspectu tuo secundum eloquium tuum eripe me
La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
171 eructabunt labia mea hymnum cum docueris me iustificationes tuas
Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
172 pronuntiabit lingua mea eloquium tuum quia omnia mandata tua aequitas
Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
173 fiat manus tua ut salvet me quoniam mandata tua elegi
La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
174 concupivi salutare tuum Domine et lex tua meditatio mea
Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
175 vivet anima mea et laudabit te et iudicia tua adiuvabunt me
La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
176 erravi sicut ovis quae periit quaere servum tuum quia mandata tua non sum oblitus
Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.

< Psalmorum 119 >