Psalmorum 11

1 in finem psalmus David in Domino confido quomodo dicitis animae meae transmigra in montes sicut passer

Til songmeisteren; av David. Til Herren flyr eg inn; kor kann de då segja til mi sjæl: «Fly til dykkar fjell som ein fugl!

2 quoniam ecce peccatores intenderunt arcum paraverunt sagittas suas in faretra ut sagittent in obscuro rectos corde

For sjå, dei ugudlege spenner bogen, dei hev lagt si pil på strengen til å skjota i myrkret på dei trugne i hjarta.

3 quoniam quae perfecisti destruxerunt iustus autem quid fecit

Når grunnvollarne vert nedrivne, kva kann då ein rettferdig gjera?»

4 Dominus in templo sancto suo Dominus in caelo sedis eius oculi eius in pauperem respiciunt palpebrae eius interrogant filios hominum

Herren er i sitt heilage tempel, Herrens kongsstol er i himmelen, hans augo skodar, ein blink av hans augo prøver menneskjeborni.

5 Dominus interrogat iustum et impium qui autem diligit iniquitatem odit animam suam

Herren prøver den rettferdige; men den ugudlege og den som elskar vald, honom hatar hans sjæl.

6 pluet super peccatores laqueos ignis et sulphur et spiritus procellarum pars calicis eorum

Han skal lata snaror regna ned på dei ugudlege, eld og svåvel og glodheit vind vert deim tilmælt i deira staup.

7 quoniam iustus Dominus et iustitias dilexit aequitatem vidit vultus eius

For Herren er rettferdig, han elskar rettferd, den trugne skal skoda hans åsyn.