Psalmorum 109
1 in finem David psalmus
Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
2 Deus laudem meam ne tacueris quia os peccatoris et os dolosi super me apertum est
For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
3 locuti sunt adversum me lingua dolosa et sermonibus odii circuierunt me et expugnaverunt me gratis
Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
4 pro eo ut me diligerent detrahebant mihi ego autem orabam
Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
5 et posuerunt adversus me mala pro bonis et odium pro dilectione mea
dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
6 constitue super eum peccatorem et diabulus stet a dextris eius
Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
7 cum iudicatur exeat condemnatus et oratio eius fiat in peccatum
Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
8 fiant dies eius pauci et episcopatum eius accipiat alter
Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
9 fiant filii eius orfani et uxor eius vidua
Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
10 nutantes transferantur filii eius et mendicent eiciantur de habitationibus suis
Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
11 scrutetur fenerator omnem substantiam eius et diripiant alieni labores eius
Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
12 non sit illi adiutor nec sit qui misereatur pupillis eius
Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
13 fiant nati eius in interitum in generatione una deleatur nomen eius
Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
14 in memoriam redeat iniquitas patrum eius in conspectu Domini et peccatum matris eius non deleatur
Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
15 fiant contra Dominum semper et dispereat de terra memoria eorum
Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
16 pro eo quod non est recordatus facere misericordiam
av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
17 et persecutus est hominem inopem et mendicum et conpunctum corde mortificare
Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
18 et dilexit maledictionem et veniet ei et noluit benedictionem et elongabitur ab eo et induit maledictionem sicut vestimentum et intravit sicut aqua in interiora eius et sicut oleum in ossibus eius
Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
19 fiat ei sicut vestimentum quo operitur et sicut zona qua semper praecingitur
Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
20 hoc opus eorum qui detrahunt mihi apud Dominum et qui loquuntur mala adversus animam meam
Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
21 et tu Domine Domine fac mecum propter nomen tuum quia suavis misericordia tua libera me
Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
22 quia egenus et pauper ego sum et cor meum turbatum est intra me
For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
23 sicut umbra cum declinat ablatus sum excussus sum sicut lucustae
Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
24 genua mea infirmata sunt a ieiunio et caro mea inmutata est propter oleum
Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
25 et ego factus sum obprobrium illis viderunt me moverunt capita sua
Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
26 adiuva me Domine Deus meus salvum fac me secundum misericordiam tuam
Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
27 et sciant quia manus tua haec tu Domine fecisti eam
so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
28 maledicent illi et tu benedices qui insurgunt in me confundantur servus autem tuus laetabitur
Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
29 induantur qui detrahunt mihi pudore et operiantur sicut deploide confusione sua
Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
30 confitebor Domino nimis in ore meo et in medio multorum laudabo eum
Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
31 quia adstetit a dextris pauperis ut salvam faceret a persequentibus animam meam
For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
