Psalmorum 109
1 in finem David psalmus
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
2 Deus laudem meam ne tacueris quia os peccatoris et os dolosi super me apertum est
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
3 locuti sunt adversum me lingua dolosa et sermonibus odii circuierunt me et expugnaverunt me gratis
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
4 pro eo ut me diligerent detrahebant mihi ego autem orabam
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
5 et posuerunt adversus me mala pro bonis et odium pro dilectione mea
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
6 constitue super eum peccatorem et diabulus stet a dextris eius
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
7 cum iudicatur exeat condemnatus et oratio eius fiat in peccatum
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
8 fiant dies eius pauci et episcopatum eius accipiat alter
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
9 fiant filii eius orfani et uxor eius vidua
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
10 nutantes transferantur filii eius et mendicent eiciantur de habitationibus suis
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
11 scrutetur fenerator omnem substantiam eius et diripiant alieni labores eius
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12 non sit illi adiutor nec sit qui misereatur pupillis eius
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
13 fiant nati eius in interitum in generatione una deleatur nomen eius
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
14 in memoriam redeat iniquitas patrum eius in conspectu Domini et peccatum matris eius non deleatur
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
15 fiant contra Dominum semper et dispereat de terra memoria eorum
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
16 pro eo quod non est recordatus facere misericordiam
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
17 et persecutus est hominem inopem et mendicum et conpunctum corde mortificare
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
18 et dilexit maledictionem et veniet ei et noluit benedictionem et elongabitur ab eo et induit maledictionem sicut vestimentum et intravit sicut aqua in interiora eius et sicut oleum in ossibus eius
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
19 fiat ei sicut vestimentum quo operitur et sicut zona qua semper praecingitur
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
20 hoc opus eorum qui detrahunt mihi apud Dominum et qui loquuntur mala adversus animam meam
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
21 et tu Domine Domine fac mecum propter nomen tuum quia suavis misericordia tua libera me
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
22 quia egenus et pauper ego sum et cor meum turbatum est intra me
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
23 sicut umbra cum declinat ablatus sum excussus sum sicut lucustae
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
24 genua mea infirmata sunt a ieiunio et caro mea inmutata est propter oleum
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
25 et ego factus sum obprobrium illis viderunt me moverunt capita sua
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
26 adiuva me Domine Deus meus salvum fac me secundum misericordiam tuam
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
27 et sciant quia manus tua haec tu Domine fecisti eam
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28 maledicent illi et tu benedices qui insurgunt in me confundantur servus autem tuus laetabitur
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
29 induantur qui detrahunt mihi pudore et operiantur sicut deploide confusione sua
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
30 confitebor Domino nimis in ore meo et in medio multorum laudabo eum
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
31 quia adstetit a dextris pauperis ut salvam faceret a persequentibus animam meam
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
