Psalmorum 104
1 ipsi David benedic anima mea Domino Domine Deus meus magnificatus es vehementer confessionem et decorem induisti
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 amictus lumine sicut vestimento extendens caelum sicut pellem
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 qui tegis in aquis superiora eius qui ponis nubem ascensum tuum qui ambulas super pinnas ventorum
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 qui facis angelos tuos spiritus et ministros tuos ignem urentem
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 qui fundasti terram super stabilitatem suam non inclinabitur in saeculum saeculi
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 abyssus sicut vestimentum amictus eius super montes stabunt aquae
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 ab increpatione tua fugient a voce tonitrui tui formidabunt
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 ascendunt montes et descendunt campi in locum quem fundasti eis
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 terminum posuisti quem non transgredientur neque convertentur operire terram
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 qui emittis fontes in convallibus inter medium montium pertransibunt aquae
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 potabunt omnes bestiae agri expectabunt onagri in siti sua
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 super ea volucres caeli habitabunt de medio petrarum dabunt vocem
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 rigans montes de superioribus suis de fructu operum tuorum satiabitur terra
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 producens faenum iumentis et herbam servituti hominum ut educas panem de terra
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 et vinum laetificat cor hominis ut exhilaret faciem in oleo et panis cor hominis confirmat
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 saturabuntur ligna campi et cedri Libani quas plantavit
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 illic passeres nidificabunt erodii domus dux est eorum
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 montes excelsi cervis petra refugium erinaciis
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 fecit lunam in tempora sol cognovit occasum suum
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 posuisti tenebras et facta est nox in ipsa pertransibunt omnes bestiae silvae
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 catuli leonum rugientes ut rapiant et quaerant a Deo escam sibi
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 ortus est sol et congregati sunt et in cubilibus suis conlocabuntur
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 exibit homo ad opus suum et ad operationem suam usque ad vesperum
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 quam magnificata sunt opera tua Domine omnia in sapientia fecisti impleta est terra possessione tua
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 hoc mare magnum et spatiosum manibus; illic reptilia quorum non est numerus animalia pusilla cum magnis
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 illic naves pertransibunt draco iste quem formasti ad inludendum ei
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 omnia a te expectant ut des illis escam in tempore
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 dante te illis colligent aperiente te manum tuam omnia implebuntur bonitate
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 avertente autem te faciem turbabuntur auferes spiritum eorum et deficient et in pulverem suum revertentur
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 emittes spiritum tuum et creabuntur et renovabis faciem terrae
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 sit gloria Domini in saeculum laetabitur Dominus in operibus suis
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 qui respicit terram et facit eam tremere qui tangit montes et fumigant
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 cantabo Domino in vita mea psallam Deo meo quamdiu sum
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 iucundum sit ei eloquium meum ego vero delectabor in Domino
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 deficiant peccatores a terra et iniqui ita ut non sint benedic anima mea Domino
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
