Psalmorum 10
1 ut quid Domine recessisti longe dispicis in oportunitatibus in tribulatione
Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
2 dum superbit impius incenditur pauper conprehenduntur in consiliis quibus cogitant
Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
3 quoniam laudatur peccator in desideriis animae suae et iniquus benedicitur
For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
4 exacerbavit Dominum peccator secundum multitudinem irae suae non quaeret
Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
5 non est Deus in conspectu eius inquinatae sunt viae illius in omni tempore auferuntur iudicia tua a facie eius omnium inimicorum suorum dominabitur
Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
6 dixit enim in corde suo non movebor a generatione in generationem sine malo
Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
7 cuius maledictione os plenum est et amaritudine et dolo sub lingua eius labor et dolor
Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
8 sedet in insidiis cum divitibus in occultis ut interficiat innocentem
Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
9 oculi eius in pauperem respiciunt insidiatur in abscondito quasi leo in spelunca sua insidiatur ut rapiat pauperem rapere pauperem dum adtrahit eum
Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
10 in laqueo suo humiliabit eum inclinabit se et cadet cum dominatus fuerit pauperum
Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
11 dixit enim in corde suo oblitus est Deus avertit faciem suam ne videat in finem
Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
12 exsurge Domine Deus exaltetur manus tua ne obliviscaris pauperum
Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
13 propter quid inritavit impius Deum dixit enim in corde suo non requiret
Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
14 vides quoniam tu laborem et dolorem consideras ut tradas eos in manus tuas tibi derelictus est pauper orfano tu eras adiutor
Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
15 contere brachium peccatoris et maligni quaeretur peccatum illius et non invenietur
Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
16 Dominus regnabit in aeternum et in saeculum saeculi peribitis gentes de terra illius
Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
17 desiderium pauperum exaudivit Dominus praeparationem cordis eorum audivit auris tua
De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
18 iudicare pupillo et humili ut non adponat ultra magnificare se homo super terram
for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.
