Proverbiorum 9
1 sapientia aedificavit sibi domum excidit columnas septem
Visdomsmøyi hev bygt seg hus, hev hogge til sine stolpar sju.
2 immolavit victimas suas miscuit vinum et proposuit mensam suam
Ho hev slagta sitt slagt og blanda sin vin og attåt duka sitt bord.
3 misit ancillas suas ut vocarent ad arcem et ad moenia civitatis
Sine ternor hev ho sendt ut, og ropar ovan frå haugarne i byen:
4 si quis est parvulus veniat ad me et insipientibus locuta est
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Til den vitlause segjer ho:
5 venite comedite panem meum et bibite vinum quod miscui vobis
«Kom, og et av mitt brød og drikk av den vin eg hev blanda!»
6 relinquite infantiam et vivite et ambulate per vias prudentiae
Lat fåkunna fara so de kann liva og vandra på vegen til vit!
7 qui erudit derisorem ipse sibi facit iniuriam et qui arguit impium generat maculam sibi
Den som refser ein spottar, fær skam yver seg, den som lastar ein gudlaus, fær seg ein flekk.
8 noli arguere derisorem ne oderit te argue sapientem et diliget te
Lasta’kje spottaren, han vil hata deg! Lasta den vise, han vil elska deg!
9 da sapienti et addetur ei sapientia doce iustum et festinabit accipere
Gjev ein vismann, so aukar hans visdom, lær ein rettferdig, so lærar han meir.
10 principium sapientiae timor Domini et scientia sanctorum prudentia
Otte for Herren er upphav til visdom, og vit er å kjenna den Heilage.
11 per me enim multiplicabuntur dies tui et addentur tibi anni vitae
«For ved meg dine dagar skal aukast, og fleire livs-år fær du.»
12 si sapiens fueris tibimet ipsi eris si inlusor solus portabis malum
Er du vis, so gagnar det deg sjølv, spottar du, so lyt du bera det åleine.
13 mulier stulta et clamosa plenaque inlecebris et nihil omnino sciens
Fru dårskap fer med ståk, fåkunnig som ho er og ingen ting veit.
14 sedit in foribus domus suae super sellam in excelso urbis loco
Ho sit attmed husdøri si, på ein stol høgt uppe i byen,
15 ut vocaret transeuntes viam et pergentes itinere suo
og bed inn dei som ferdast på vegen, som gjeng sine stigar beint fram:
16 quis est parvulus declinet ad me et vecordi locuta est
«Den som er fåkunnig, vende seg hit!» Ja, til den vitlause segjer ho:
17 aquae furtivae dulciores sunt et panis absconditus suavior
«Stole vatn er søtt, og ljuvlegt er løyn-ete brød.»
