Proverbiorum 9
1 sapientia aedificavit sibi domum excidit columnas septem
Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.
2 immolavit victimas suas miscuit vinum et proposuit mensam suam
Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;
3 misit ancillas suas ut vocarent ad arcem et ad moenia civitatis
hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:
4 si quis est parvulus veniat ad me et insipientibus locuta est
Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
5 venite comedite panem meum et bibite vinum quod miscui vobis
Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!
6 relinquite infantiam et vivite et ambulate per vias prudentiae
Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!
7 qui erudit derisorem ipse sibi facit iniuriam et qui arguit impium generat maculam sibi
Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.
8 noli arguere derisorem ne oderit te argue sapientem et diliget te
Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.
9 da sapienti et addetur ei sapientia doce iustum et festinabit accipere
Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
10 principium sapientiae timor Domini et scientia sanctorum prudentia
Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.
11 per me enim multiplicabuntur dies tui et addentur tibi anni vitae
For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.
12 si sapiens fueris tibimet ipsi eris si inlusor solus portabis malum
Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.
13 mulier stulta et clamosa plenaque inlecebris et nihil omnino sciens
Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
14 sedit in foribus domus suae super sellam in excelso urbis loco
Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen
15 ut vocaret transeuntes viam et pergentes itinere suo
for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:
16 quis est parvulus declinet ad me et vecordi locuta est
Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
17 aquae furtivae dulciores sunt et panis absconditus suavior
Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.
