< Proverbiorum 28 >
1 fugit impius nemine persequente iustus autem quasi leo confidens absque terrore erit
Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
2 propter peccata terrae multi principes eius et propter hominis sapientiam et horum scientiam quae dicuntur vita ducis longior erit
Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
3 vir pauper calumnians pauperes similis imbri vehementi in quo paratur fames
Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
4 qui derelinquunt legem laudant impium qui custodiunt succenduntur contra eum
Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
5 viri mali non cogitant iudicium qui autem requirunt Dominum animadvertunt omnia
Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
6 melior est pauper ambulans in simplicitate sua quam dives pravis itineribus
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
7 qui custodit legem filius sapiens est qui pascit comesatores confundit patrem suum
Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
8 qui coacervat divitias usuris et fenore liberali in pauperes congregat eas
Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
9 qui declinat aurem suam ne audiat legem oratio eius erit execrabilis
Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
10 qui decipit iustos in via mala in interitu suo corruet et simplices possidebunt bona
Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
11 sapiens sibi videtur vir dives pauper autem prudens scrutabitur eum
Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
12 in exultatione iustorum multa gloria regnantibus impiis ruinae hominum
Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
13 qui abscondit scelera sua non dirigetur qui confessus fuerit et reliquerit ea misericordiam consequetur
Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
14 beatus homo qui semper est pavidus qui vero mentis est durae corruet in malum
Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
15 leo rugiens et ursus esuriens princeps impius super populum pauperem
Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
16 dux indigens prudentia multos opprimet per calumniam qui autem odit avaritiam longi fient dies eius
Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
17 hominem qui calumniatur animae sanguinem si usque ad lacum fugerit nemo sustentet
Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
18 qui ambulat simpliciter salvus erit qui perversis ingreditur viis concidet semel
Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
19 qui operatur terram suam saturabitur panibus qui sectatur otium replebitur egestate
Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
20 vir fidelis multum laudabitur qui autem festinat ditari non erit innocens
Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
21 qui cognoscit in iudicio faciem non facit bene iste et pro buccella panis deserit veritatem
Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
22 vir qui festinat ditari et aliis invidet ignorat quod egestas superveniat ei
I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
23 qui corripit hominem gratiam postea inveniet apud eum magis quam ille qui per linguae blandimenta decipit
Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
24 qui subtrahit aliquid a patre suo et matre et dicit hoc non est peccatum particeps homicidae est
Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
25 qui se iactat et dilatat iurgia concitat qui sperat in Domino saginabitur
Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
26 qui confidit in corde suo stultus est qui autem graditur sapienter iste salvabitur
Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
27 qui dat pauperi non indigebit qui despicit deprecantem sustinebit penuriam
Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
28 cum surrexerint impii abscondentur homines cum illi perierint multiplicabuntur iusti
Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.