Proverbiorum 24
1 ne aemuleris viros malos nec desideres esse cum eis
Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem!
2 quia rapinas meditatur mens eorum et fraudes labia eorum loquuntur
For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.
3 sapientia aedificabitur domus et prudentia roborabitur
Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,
4 in doctrina replebuntur cellaria universa substantia pretiosa et pulcherrima
og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods.
5 vir sapiens et fortis est et vir doctus robustus et validus
En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft.
6 quia cum dispositione initur bellum et erit salus ubi multa consilia sunt
Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.
7 excelsa stulto sapientia in porta non aperiet os suum
Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.
8 qui cogitat malefacere stultus vocabitur
Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed.
9 cogitatio stulti peccatum est et abominatio hominum detractor
Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.
10 si desperaveris lassus in die angustiae inminuetur fortitudo tua
Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
11 erue eos qui ducuntur ad mortem et qui trahuntur ad interitum liberare ne cesses
Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!
12 si dixeris vires non suppetunt qui inspector est cordis ipse intellegit et servatorem animae tuae nihil fallit reddetque homini iuxta opera sua
Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?
13 comede fili mi mel quia bonum est et favum dulcissimum gutturi tuo
Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!
14 sic et doctrina sapientiae animae tuae quam cum inveneris habebis in novissimis et spes tua non peribit
Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
15 ne insidieris et quaeras impietatem in domo iusti neque vastes requiem eius
Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!
16 septies enim cadet iustus et resurget impii autem corruent in malum
For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.
17 cum ceciderit inimicus tuus ne gaudeas et in ruina eius ne exultet cor tuum
Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,
18 ne forte videat Dominus et displiceat ei et auferat ab eo iram suam
forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham.
19 ne contendas cum pessimis nec aemuleris impios
La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!
20 quoniam non habent futurorum spem mali et lucerna impiorum extinguetur
For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.
21 time Dominum fili mi et regem et cum detractoribus non commiscearis
Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;
22 quoniam repente consurget perditio eorum et ruinam utriusque quis novit
for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den?
23 haec quoque sapientibus cognoscere personam in iudicio non est bonum
Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.
24 qui dicit impio iustus es maledicent ei populi et detestabuntur eum tribus
Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over;
25 qui arguunt laudabuntur et super ipsos veniet benedictio
men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem.
26 labia deosculabitur qui recta verba respondet
Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.
27 praepara foris opus tuum et diligenter exerce agrum tuum ut postea aedifices domum tuam
Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.
28 ne sis testis frustra contra proximum tuum nec lactes quemquam labiis tuis
Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?
29 ne dicas quomodo fecit mihi sic faciam ei reddam unicuique secundum opus suum
Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.
30 per agrum hominis pigri transivi et per vineam viri stulti
Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,
31 et ecce totum repleverant urticae operuerant superficiem eius spinae et maceria lapidum destructa erat
og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned.
32 quod cum vidissem posui in corde meo et exemplo didici disciplinam
Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det:
33 parum inquam dormies modicum dormitabis pauxillum manus conseres ut quiescas
Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile -
34 et veniet quasi cursor egestas tua et mendicitas quasi vir armatus
så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.
