Proverbiorum 1
1 parabolae Salomonis filii David regis Israhel
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 ad sciendam sapientiam et disciplinam
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 ad intellegenda verba prudentiae et suscipiendam eruditionem doctrinae iustitiam et iudicium et aequitatem
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 ut detur parvulis astutia adulescenti scientia et intellectus
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 audiens sapiens sapientior erit et intellegens gubernacula possidebit
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 animadvertet parabolam et interpretationem verba sapientium et enigmata eorum
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 timor Domini principium scientiae sapientiam atque doctrinam stulti despiciunt
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 audi fili mi disciplinam patris tui et ne dimittas legem matris tuae
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 ut addatur gratia capiti tuo et torques collo tuo
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 fili mi si te lactaverint peccatores ne adquiescas
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 si dixerint veni nobiscum insidiemur sanguini abscondamus tendiculas contra insontem frustra
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 omnem pretiosam substantiam repperiemus implebimus domos nostras spoliis
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 sortem mitte nobiscum marsuppium unum sit omnium nostrum
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 fili mi ne ambules cum eis prohibe pedem tuum a semitis eorum
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 pedes enim illorum ad malum currunt et festinant ut effundant sanguinem
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 frustra autem iacitur rete ante oculos pinnatorum
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 ipsique contra sanguinem suum insidiantur et moliuntur fraudes contra animas suas
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 sic semitae omnis avari animas possidentium rapiunt
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 sapientia foris praedicat in plateis dat vocem suam
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 in capite turbarum clamitat in foribus portarum urbis profert verba sua dicens
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 usquequo parvuli diligitis infantiam et stulti ea quae sibi sunt noxia cupiunt et inprudentes odibunt scientiam
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 convertimini ad correptionem meam en proferam vobis spiritum meum et ostendam verba mea
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 quia vocavi et rennuistis extendi manum meam et non fuit qui aspiceret
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 despexistis omne consilium meum et increpationes meas neglexistis
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 ego quoque in interitu vestro ridebo et subsannabo cum vobis quod timebatis advenerit
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 cum inruerit repentina calamitas et interitus quasi tempestas ingruerit quando venerit super vos tribulatio et angustia
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 tunc invocabunt me et non exaudiam mane consurgent et non invenient me
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 eo quod exosam habuerint disciplinam et timorem Domini non susceperint
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 nec adquieverint consilio meo et detraxerint universae correptioni meae
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 comedent igitur fructus viae suae suisque consiliis saturabuntur
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 aversio parvulorum interficiet eos et prosperitas stultorum perdet illos
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 qui autem me audierit absque terrore requiescet et abundantia perfruetur malorum timore sublato
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
