Proverbiorum 1
1 parabolae Salomonis filii David regis Israhel
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 ad sciendam sapientiam et disciplinam
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 ad intellegenda verba prudentiae et suscipiendam eruditionem doctrinae iustitiam et iudicium et aequitatem
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 ut detur parvulis astutia adulescenti scientia et intellectus
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 audiens sapiens sapientior erit et intellegens gubernacula possidebit
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 animadvertet parabolam et interpretationem verba sapientium et enigmata eorum
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 timor Domini principium scientiae sapientiam atque doctrinam stulti despiciunt
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 audi fili mi disciplinam patris tui et ne dimittas legem matris tuae
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 ut addatur gratia capiti tuo et torques collo tuo
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 fili mi si te lactaverint peccatores ne adquiescas
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 si dixerint veni nobiscum insidiemur sanguini abscondamus tendiculas contra insontem frustra
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
13 omnem pretiosam substantiam repperiemus implebimus domos nostras spoliis
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 sortem mitte nobiscum marsuppium unum sit omnium nostrum
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 fili mi ne ambules cum eis prohibe pedem tuum a semitis eorum
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 pedes enim illorum ad malum currunt et festinant ut effundant sanguinem
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 frustra autem iacitur rete ante oculos pinnatorum
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 ipsique contra sanguinem suum insidiantur et moliuntur fraudes contra animas suas
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 sic semitae omnis avari animas possidentium rapiunt
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 sapientia foris praedicat in plateis dat vocem suam
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 in capite turbarum clamitat in foribus portarum urbis profert verba sua dicens
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 usquequo parvuli diligitis infantiam et stulti ea quae sibi sunt noxia cupiunt et inprudentes odibunt scientiam
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 convertimini ad correptionem meam en proferam vobis spiritum meum et ostendam verba mea
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 quia vocavi et rennuistis extendi manum meam et non fuit qui aspiceret
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 despexistis omne consilium meum et increpationes meas neglexistis
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 ego quoque in interitu vestro ridebo et subsannabo cum vobis quod timebatis advenerit
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 cum inruerit repentina calamitas et interitus quasi tempestas ingruerit quando venerit super vos tribulatio et angustia
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 tunc invocabunt me et non exaudiam mane consurgent et non invenient me
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 eo quod exosam habuerint disciplinam et timorem Domini non susceperint
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 nec adquieverint consilio meo et detraxerint universae correptioni meae
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 comedent igitur fructus viae suae suisque consiliis saturabuntur
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 aversio parvulorum interficiet eos et prosperitas stultorum perdet illos
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 qui autem me audierit absque terrore requiescet et abundantia perfruetur malorum timore sublato
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
