Liber Numeri 15
1 locutus est Dominus ad Mosen dicens
Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
2 loquere ad filios Israhel et dices ad eos cum ingressi fueritis terram habitationis vestrae quam ego dabo vobis
«Tala til Israels-folket, og seg med deim: «Når de kjem til det landet de skal bu og byggja i, det som eg vil gjeva dykk,
3 et feceritis oblationem Domino in holocaustum aut victimam vota solventes vel sponte offerentes munera aut in sollemnitatibus vestris adolentes odorem suavitatis Domino de bubus sive de ovibus
og de lagar til offermat for Herren - brennoffer eller slagtoffer av storfe eller småfe, til godange for Herren - anten det er ein lovnad de vil løysa, eller ei gåva det gjev i godvilje, eller eit høgtidsoffer,
4 offeret quicumque immolaverit victimam sacrificium similae decimam partem oephi conspersae oleo quod mensuram habebit quartam partem hin
so skal det attåt offeret som de ber fram for Herren, koma med eit grjongåva, og det skal vera ei kanna fint mjøl, blanda med ei halvkanna olje,
5 et vinum ad liba fundenda eiusdem mensurae dabit in holocausto sive in victima per agnos singulos
og til drykkoffer skal du gjeva ei halvkanna vin attåt brenn- eller slagtofferet, dersom det er eit lamb;
6 et arietis erit sacrificium similae duarum decimarum quae conspersa sit oleo tertiae partis hin
er det ein ver, so skal du til grjonoffer gjeva tvo kannor fint mjøl, blanda med tvo pottar olje,
7 et vinum ad libamentum tertiae partis eiusdem mensurae offeret in odorem suavitatis Domino
og til drykkoffer skal du bera fram tvo pottar vin; då er det eit offer som angar godt for Herren.
8 quando vero de bubus feceris holocaustum aut hostiam ut impleas votum vel pacificas victimas
Ofrar de ein ung ukse til brennoffer eller slagtoffer, anten det er ein lovnad de vil løysa, eller eit takkoffer til Herren,
9 dabis per singulos boves similae tres decimas conspersae oleo quod habeat medium mensurae hin
so skal du attåt uksen bera fram tri kannor fint mjøl, blanda med ei kanna olje, til grjonoffer,
10 et vinum ad liba fundenda eiusdem mensurae in oblationem suavissimi odoris Domino
og til drykkoffer ei kanna vin; då er det ein offerrett som gjev god ange for Herren.
11 sic facietis
Soleis skal de gjera for kvar ukse og ver og for kvart lamb eller kid
12 per singulos boves et arietes et agnos et hedos
de ofrar, anten offerdyri er få eller mange.
13 tam indigenae quam peregrini
Alle som er fødde og borne i landet, skal gjera so som eg no hev sagt, når dei vil bera fram ein offerrett til godange for Herren.
14 eodem ritu offerent sacrificia
Er det nokon framand som held til hjå dykk, eller i framtidi kjem til å bu millom dykk, og vil bera fram ein offerrett til godange for Herren, so skal han gjera like eins som de.
15 unum praeceptum erit atque iudicium tam vobis quam advenis terrae
Det gjeld same retten for heile lyden, for dykk sjølve so vel som for dei framande som bur i landet dykkar; det er ei lov som skal gjelda for alle tider at dei framande skal vera som de sjølve for Herrens åsyn.
16 locutus est Dominus ad Mosen dicens
Ei lov og ein rett skal vera for dykk og for dei framande som bur hjå dykk.»»
17 loquere filiis Israhel et dices ad eos
Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
18 cum veneritis in terram quam dabo vobis
«Tala til Israels-sønerne, og seg til deim: «Når de kjem til det landet som eg vil føra dykk til,
19 et comederitis de panibus regionis illius separabitis primitias Domino
og et av den maten de avlar der, so skal de koma med ei reida til Herren:
20 de cibis vestris sicut de areis primitias separatis
Av det fyrste gropet de mel, skal de bera fram ei kaka til reida for Herren, liksom de ber fram reida frå treskjarstanden -
21 ita et de pulmentis dabitis primitiva Domino
av det fyrste malingi skal de all tid gjeva Herren ei reida.
22 quod si per ignorantiam praeterieritis quicquam horum quae locutus est Dominus ad Mosen
Fer de i mist, og gløymer noko av dei bodi som Herren hev gjeve Moses,
23 et mandavit per eum ad vos a die qua coepit iubere et ultra
og som Moses hev kunngjort for dykk, anten no, med same Herren hev gjeve bodet, eller seinare frametter tidi,
24 oblitaque fuerit facere multitudo offeret vitulum de armento holocaustum in odorem suavissimum Domino et sacrificium eius ac liba ut caerimoniae postulant hircumque pro peccato
og det er uviljande gjort, og lyden uvitande, so skal heile lyden bera fram ein ung ukse til brennoffer og godange for Herren, med grjonoffer og drykkoffer som til høyrer, soleis som det er fyresagt, og ein geitebukk til syndoffer,
25 et rogabit sacerdos pro omni multitudine filiorum Israhel et dimittetur eis quoniam non sponte peccaverunt nihilominus offerentes incensum Domino pro se et pro peccato atque errore suo
og presten skal gjera soning for heile Israels-lyden; då skal dei få tilgjeving etter di det var uviljande gjort, og dei hev kome til Herren med offergåva si og bore fram syndofferet sitt til bot for si misferd.
26 et dimittetur universae plebi filiorum Israhel et advenis qui peregrinantur inter vos quoniam culpa est omnis populi per ignorantiam
Både heile Israels-lyden og dei framande som bur millom deim, skal få tilgjeving. For heile folket var saka i misferdi.
27 quod si anima una nesciens peccaverit offeret capram anniculam pro peccato suo
Er det ein einskildmann som uviljande hev synda, so skal han bera fram ei årsgamall geit til syndoffer.
28 et deprecabitur pro ea sacerdos quod inscia peccaverit coram Domino inpetrabitque ei veniam et dimittetur illi
Og presten skal beda til Herren for den som uviljande hev misfare seg og synda, og gjera soning for honom, so skal han få tilgjeving.
29 tam indigenis quam advenis una lex erit omnium qui peccaverint ignorantes
Dette gjeld både for den som er fødd og boren millom Israels-folket og for den framande som bur millom deim. Det gjeld same retten for dykk alle, når de uviljande gjer noko gale.
30 anima vero quae per superbiam aliquid commiserit sive civis sit ille sive peregrinus quoniam adversum Dominum rebellis fuit peribit de populo suo
Men den som med vilje gjer noko vondt, anten det er eit heimemenneskje eller ein framand, han hæder Gud og skal rydjast ut or folket sitt;
31 verbum enim Domini contempsit et praeceptum illius fecit irritum idcirco delebitur et portabit iniquitatem suam
for han hev vanvyrdt Herrens ord og brote bodet hans: den mannen skal rydjast ut; han skal lida for brotet sitt.»»
32 factum est autem cum essent filii Israhel in solitudine et invenissent hominem colligentem ligna in die sabbati
Då Israels-folket var i øydemarki, råka dei ein gong ein mann som sanka ved ein helgedag.
33 obtulerunt eum Mosi et Aaron et universae multitudini
Dei som kom yver honom medan han sanka veden, førde honom fram for Moses og Aron og heile lyden.
34 qui recluserunt eum in carcerem nescientes quid super eo facere deberent
Og dei sette honom fast; for det var ikkje gjeve noko serskilt bod um kva som skulde gjerast med honom.
35 dixitque Dominus ad Mosen morte moriatur homo iste obruat eum lapidibus omnis turba extra castra
Då sagde Herren til Moses: «Mannen skal lata livet: Heile lyden skal steina honom utanfor lægret.»
36 cumque eduxissent eum foras obruerunt lapidibus et mortuus est sicut praeceperat Dominus
So førde heile lyden honom ut til ein stad utanfor lægret, og steina honom i hel, soleis som Herren hadde sagt til Moses.
37 dixit quoque Dominus ad Mosen
Og Herren sagde til Moses:
38 loquere filiis Israhel et dices ad eos ut faciant sibi fimbrias per angulos palliorum ponentes in eis vittas hyacinthinas
«Tala til Israels-sønerne, og seg til deim, at dei skal gjera seg duskar og hava i snipparne på klædi sine, både dei og etterkomarane deira, og i kvar dusk skal dei setja ei purpursnor.
39 quas cum viderint recordentur omnium mandatorum Domini nec sequantur cogitationes suas et oculos per res varias fornicantes
Dei duskarne skal de hava til prydnad, og når de ser på deim, skal de minnast alle Herrens bod og halda dykk etter deim, so de ikkje fer hit og dit etter som hjarta og augo segjer dykk til; for dei lokkar dykk jamleg til utruskap.
40 sed magis memores praeceptorum Domini faciant ea sintque sancti Deo suo
Det er so de skal koma i hug å halda alle bodi mine og vera heilage for dykkar Gud.
41 ego Dominus Deus vester qui eduxi vos de terra Aegypti ut essem vester Deus
Eg er Herren, dykkar Gud, som førde dykk ut or Egyptarlandet, og vil vera dykkar Gud. Eg, Herren, er dykkar Gud.»
