Marcum 8
1 in illis diebus iterum cum turba multa esset nec haberent quod manducarent convocatis discipulis ait illis
I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:
2 misereor super turba quia ecce iam triduo sustinent me nec habent quod manducent
Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;
3 et si dimisero eos ieiunos in domum suam deficient in via quidam enim ex eis de longe venerunt
og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.
4 et responderunt ei discipuli sui unde istos poterit quis hic saturare panibus in solitudine
Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?
5 et interrogavit eos quot panes habetis qui dixerunt septem
Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.
6 et praecepit turbae discumbere supra terram et accipiens septem panes gratias agens fregit et dabat discipulis suis ut adponerent et adposuerunt turbae
Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.
7 et habebant pisciculos paucos et ipsos benedixit et iussit adponi
Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.
8 et manducaverunt et saturati sunt et sustulerunt quod superaverat de fragmentis septem sportas
Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.
9 erant autem qui manducaverunt quasi quattuor milia et dimisit eos
Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.
10 et statim ascendens navem cum discipulis suis venit in partes Dalmanutha
Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.
11 et exierunt Pharisaei et coeperunt conquirere cum eo quaerentes ab illo signum de caelo temptantes eum
Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.
12 et ingemescens spiritu ait quid generatio ista quaerit signum amen dico vobis si dabitur generationi isti signum
Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.
13 et dimittens eos ascendens iterum abiit trans fretum
Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.
14 et obliti sunt sumere panes et nisi unum panem non habebant secum in navi
Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.
15 et praecipiebat eis dicens videte cavete a fermento Pharisaeorum et fermento Herodis
Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!
16 et cogitabant ad alterutrum dicentes quia panes non habemus
Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.
17 quo cognito Iesus ait illis quid cogitatis quia panes non habetis nondum cognoscitis nec intellegitis adhuc caecatum habetis cor vestrum
Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?
18 oculos habentes non videtis et aures habentes non auditis nec recordamini
Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu
19 quando quinque panes fregi in quinque milia et quot cofinos fragmentorum plenos sustulistis dicunt ei duodecim
da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.
20 quando et septem panes in quattuor milia quot sportas fragmentorum tulistis et dicunt ei septem
Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.
21 et dicebat eis quomodo nondum intellegitis
Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?
22 et veniunt Bethsaida et adducunt ei caecum et rogabant eum ut illum tangeret
Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.
23 et adprehendens manum caeci eduxit eum extra vicum et expuens in oculos eius inpositis manibus suis interrogavit eum si aliquid videret
Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.
24 et aspiciens ait video homines velut arbores ambulantes
Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.
25 deinde iterum inposuit manus super oculos eius et coepit videre et restitutus est ita ut videret clare omnia
Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.
26 et misit illum in domum suam dicens vade in domum tuam et si in vicum introieris nemini dixeris
Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.
27 et egressus est Iesus et discipuli eius in castella Caesareae Philippi et in via interrogabat discipulos suos dicens eis quem me dicunt esse homines
Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?
28 qui responderunt illi dicentes Iohannem Baptistam alii Heliam alii vero quasi unum de prophetis
De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.
29 tunc dicit illis vos vero quem me dicitis esse respondens Petrus ait ei tu es Christus
Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.
30 et comminatus est eis ne cui dicerent de illo
Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.
31 et coepit docere illos quoniam oportet Filium hominis multa pati et reprobari a senioribus et a summis sacerdotibus et scribis et occidi et post tres dies resurgere
Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.
32 et palam verbum loquebatur et adprehendens eum Petrus coepit increpare eum
Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
33 qui conversus et videns discipulos suos comminatus est Petro dicens vade retro me Satana quoniam non sapis quae Dei sunt sed quae sunt hominum
Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
34 et convocata turba cum discipulis suis dixit eis si quis vult post me sequi deneget se ipsum et tollat crucem suam et sequatur me
Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.
35 qui enim voluerit animam suam salvam facere perdet eam qui autem perdiderit animam suam propter me et evangelium salvam eam faciet
For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.
36 quid enim proderit homini si lucretur mundum totum et detrimentum faciat animae suae
For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?
37 aut quid dabit homo commutationem pro anima sua
For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?
38 qui enim me confusus fuerit et mea verba in generatione ista adultera et peccatrice et Filius hominis confundetur eum cum venerit in gloria Patris sui cum angelis sanctis
For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.
