Job 41
1 an extrahere poteris Leviathan hamo et fune ligabis linguam eius
Kann du fiska krokodillen, binda tunga hans med taum,
2 numquid pones circulum in naribus eius et armilla perforabis maxillam eius
Draga snor i gjenom nosi, hogga krok i kjaken hans?
3 numquid multiplicabit ad te preces aut loquetur tibi mollia
Vil han tigga um nåde, tala mjuke ord til deg?
4 numquid feriet tecum pactum et accipies eum servum sempiternum
Tru han vil gjera samband med deg og din træl for alltid verta?
5 numquid inludes ei quasi avi aut ligabis illum ancillis tuis
Kann du han som leikfugl halda for smågjentorne i band?
6 concident eum amici divident illum negotiatores
Handlar fiskarlag med honom, skiftar ut til kræmarar?
7 numquid implebis sagenas pelle eius et gurgustium piscium capite illius
Kann hans hud med spjot du fylla, og hans hovud med harpunar?
8 pone super eum manum tuam memento belli nec ultra addas loqui
Berre prøv - du skal det minnast; enn ein gong du gjer det ikkje!
9 ecce spes eius frustrabitur eum et videntibus cunctis praecipitabitur
Kvar og ein vil missa voni, verta feld ved syni av han.
10 non quasi crudelis suscitabo eum quis enim resistere potest vultui meo
Ingen torer eggja honom; kven kann då mot meg reisa?
11 quis ante dedit mihi ut reddam ei omnia quae sub caelo sunt mea sunt
Kven gav meg, so eg gjev att? Under himmeln alt eg eig.
12 non parcam ei et verbis potentibus et ad deprecandum conpositis
Ei eg tegjer um hans lemer, um hans sterke, væne bygnad.
13 quis revelavit faciem indumenti eius et in medium oris eius quis intrabit
Kven hev drege brynja av han, Gjenge inn i duble tanngard?
14 portas vultus eius quis aperiet per gyrum dentium eius formido
Kven hev opna kjakeporten? Rædsla kring hans tenner ligg.
15 corpus illius quasi scuta fusilia et conpactum squamis se prementibus
Sterke er hans skjolde-rader, feste med ei fast forsigling.
16 una uni coniungitur et ne spiraculum quidem incedit per eas
Tett dei ligg innåt kvarandre, ingi luft slepp millom deim.
17 una alteri adherebunt et tenentes se nequaquam separabuntur
Eine skjolden i den andre heng i hop, skilst ikkje åt.
18 sternutatio eius splendor ignis et oculi eius ut palpebrae diluculi
Ljos ifrå hans njosing strålar, augo skin som morgonroden.
19 de ore eius lampades procedunt sicut taedae ignis accensae
Or hans gap skyt brandar fram, gneistar sprutar derifrå.
20 de naribus eius procedit fumus sicut ollae succensae atque ferventis
Or hans nasar stig det røyk, liksom eim or kjel som kokar.
21 halitus eius prunas ardere facit et flamma de ore eius egreditur
Anden hans set eld på kol, logen ut or gapet stend.
22 in collo eius morabitur fortitudo et faciem eius praecedet egestas
I hans nakke styrken bur, rædsla spring framfor hans åsyn.
23 membra carnium eius coherentia sibi mittet contra eum fulmina et ad locum alium non ferentur
Tette sit kjøtvalkarne, støypte fast urikkelg.
24 cor eius indurabitur quasi lapis et stringetur quasi malleatoris incus
Hjarta hans er hardt som stein, fast som understein i kverni.
25 cum sublatus fuerit timebunt angeli et territi purgabuntur
Kjempor ræddast når han ris, misser både mod og hugs;
26 cum adprehenderit eum gladius subsistere non poterit neque hasta neque torax
Sverd vil ikkje bita på, ikkje skot med spjot og pil.
27 reputabit enim quasi paleas ferrum et quasi lignum putridum aes
Jarn agtar han liksom strå, kopar nett som fauskeved.
28 non fugabit eum vir sagittarius in stipulam versi sunt ei lapides fundae
Ei han vik for bogesonen; stein frå slyngja vert som halm,
29 quasi stipulam aestimabit malleum et deridebit vibrantem hastam
og stridsklubba vert som strå, og han lær åt spjot som susar.
30 sub ipso erunt radii solis sternet sibi aurum quasi lutum
Under han er kvasse broddar, spor dei set som treskjeslede.
31 fervescere faciet quasi ollam profundum mare ponet quasi cum unguenta bulliunt
Djupet kokar som ei gryta, sjøen som ein salvekjel.
32 post eum lucebit semita aestimabit abyssum quasi senescentem
Vegen lyser etter honom, djupet skin som sylverhår.
33 non est super terram potestas quae conparetur ei qui factus est ut nullum timeret
Liken hans på jord ei finst, denne skapning utan ræddhug.
34 omne sublime videt ipse est rex super universos filios superbiae
Han ser ned på alt som høgt er, konge yver alle kaute.»
