Job 40
1 et adiecit Dominus et locutus est ad Iob
Og Herren svara Job og sagde:
2 numquid qui contendit cum Deo tam facile conquiescit utique qui arguit Deum debet respondere ei
«Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!»
3 respondens autem Iob Domino dixit
Då svara Job Herren og sagde:
4 qui leviter locutus sum respondere quid possum manum meam ponam super os meum
«For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min.
5 unum locutus sum quod utinam non dixissem et alterum quibus ultra non addam
Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
6 respondens autem Dominus Iob de turbine ait
Og Herren svara Job or stormen og sagde:
7 accinge sicut vir lumbos tuos interrogabo te et indica mihi
«Spenn som mann ditt beltet på, gjev meg på mine spursmål svar:
8 numquid irritum facies iudicium meum et condemnabis me ut tu iustificeris
Vil du forspille meg min rett, fordøma meg, so du fær rett?
9 et si habes brachium sicut Deus et si voce simili tonas
Hev du vel slik ein arm som Gud? Kann du som han med røysti dundra?
10 circumda tibi decorem et in sublime erigere et esto gloriosus et speciosis induere vestibus
Pryd deg med høgd og herredom, klæd deg i glans og herlegdom,
11 disperge superbos furore tuo et respiciens omnem arrogantem humilia
Lat so din vreide strøyma fram, sjå kvar ein stolt og audmyk han!
12 respice cunctos superbos et confunde eos et contere impios in loco suo
Så kvar ein stolt og bøyg han ned, og slå til jord dei gudlause!
13 absconde eos in pulvere simul et facies eorum demerge in foveam
Og gøym deim alle under jordi, bitt deira andlit fast i løynd!
14 et ego confitebor quod salvare te possit dextera tua
So skal eg og lovprisa deg, som siger med di høgre vann.
15 ecce Behemoth quem feci tecum faenum quasi bos comedet
Sjå elvhesten! Eg hev skapt han liksom deg; som ein ukse et han gras.
16 fortitudo eius in lumbis eius et virtus illius in umbilicis ventris eius
Sjå då krafti i hans lender, i bukmusklarne hans styrke!
17 constringit caudam suam quasi cedrum nervi testiculorum eius perplexi sunt
Halen gjer han stiv som ceder, fast bogsenarne er tvinna.
18 ossa eius velut fistulae aeris cartilago illius quasi lamminae ferreae
Knokarne er koparrøyrer, beini som jarnstenger er.
19 ipse principium est viarum Dei qui fecit eum adplicabit gladium eius
Av Guds verk er han det fyrste, av sin skapar fekk han sverd.
20 huic montes herbas ferunt omnes bestiae agri ludent ibi
Bergi ber åt honom for, alle villdyr leikar der.
21 sub umbra dormit in secreto calami et locis humentibus
Under lotusbusk han kviler, løyner seg i røyr og sev.
22 protegunt umbrae umbram eius circumdabunt eum salices torrentis
Lotusbusk gjev honom skugge, piletre umkransar honom.
23 ecce absorbebit fluvium et non mirabitur habet fiduciam quod influat Iordanis in os eius
Strid gjeng elvi, ei han ottast; trygg er han um so sjølve Jordan fossar imot hans gap.
24 in oculis eius quasi hamo capiet eum et in sudibus perforabit nares eius
Kann ein tak han so han ser det, draga snara gjenom snuten?
