< Job 39 >
1 numquid nosti tempus partus hibicum in petris vel parturientes cervas observasti
Steingeiti, veit du når ho kidar? Vaktar du riderne åt hindi?
2 dinumerasti menses conceptus earum et scisti tempus partus earum
Tel måna’rne dei gjeng med unge, og kjenner du deira fødetid?
3 incurvantur ad fetum et pariunt et rugitus emittunt
Dei bøygjer seg, fø’r sine ungar, so er det slutt med deira rider.
4 separantur filii earum pergunt ad pastum egrediuntur et non revertuntur ad eas
På marki kidi veks seg store, spring burt og kjem’kje att til deim.
5 quis dimisit onagrum liberum et vincula eius quis solvit
Kven let villasnet renna fritt, tok bandet av det skjerre dyr,
6 cui dedi in solitudine domum et tabernacula eius in terra salsuginis
som eg gav øydemark til heim, den salte steppa til ein bustad?
7 contemnit multitudinem civitatis clamorem exactoris non audit
Det lær åt byen med sitt ståk, slepp høyra skjenn frå drivaren.
8 circumspicit montes pascuae suae et virentia quaeque perquirit
Det finn seg beite millom fjell, og leitar upp kvart grøne strå.
9 numquid volet rinoceros servire tibi aut morabitur ad praesepe tuum
Skal tru villuksen vil deg tena, og natta yver ved di krubba?
10 numquid alligabis rinocerota ad arandum loro tuo aut confringet glebas vallium post te
Kann du til fori honom tøyma, horvar han dalar etter deg?
11 numquid fiduciam habebis in magna fortitudine eius et derelinques ei labores tuos
Lit du på honom for hans styrke? Og yverlet du han ditt arbeid?
12 numquid credes ei quoniam reddat sementem tibi et aream tuam congreget
Trur du han til å føra grøda heim og draga henne inn i løda?
13 pinna strutionum similis est pinnis herodii et accipitris
Struss-hoa flaksar kåt med vengen, men viser fjør og veng morskjærleik?
14 quando derelinquit in terra ova sua tu forsitan in pulvere calefacis ea
Nei, ho legg sine egg på jordi, og let so sanden verma deim;
15 obliviscitur quod pes conculcet ea aut bestiae agri conterant
ho gløymer at ein fot kann treda og villdyr trakka deim i kras.
16 duratur ad filios suos quasi non sint sui frustra laboravit nullo timore cogente
Hardt fer ho åt med sine ungar, som var dei ikkje hennar eigne; for fåfengt stræv ho ikkje ræddast.
17 privavit enim eam Deus sapientia nec dedit illi intellegentiam
For Gud let henne gløyma visdom, han ei tiletla henne vit.
18 cum tempus fuerit in altum alas erigit deridet equitem et ascensorem eius
Men når ho baskar seg i veg, ho lær åt både hest og mann.
19 numquid praebebis equo fortitudinem aut circumdabis collo eius hinnitum
Skal tru um du gjev hesten kraft og klæder halsen hans med mån?
20 numquid suscitabis eum quasi lucustas gloria narium eius terror
Let du han som grashoppen springa alt med han frøser skræmeleg.
21 terram ungula fodit exultat audacter in occursum pergit armatis
Glad i si kraft han marki skrapar og fer so fram mot væpna flokk.
22 contemnit pavorem nec cedit gladio
Han urædd er og lær åt rædsla, for sverdet ei han vender um,
23 super ipsum sonabit faretra vibrabit hasta et clypeus
det skranglar pilhus yver honom, det blenkjer spjot til styng og skot.
24 fervens et fremens sorbet terram nec reputat tubae sonare clangorem
Med ståk og bråk han slukar jordi, ustyrleg når stridsluren gjeng.
25 ubi audierit bucinam dicet va procul odoratur bellum exhortationem ducum et ululatum exercitus
Han kneggjar: «Hui!» når luren læt, han verar striden langan leid, med skrik frå hovdingar og herrop!
26 numquid per sapientiam tuam plumescit accipiter expandens alas suas ad austrum
Flyg hauken upp ved ditt forstand og spilar vengjerne mot sud?
27 aut ad praeceptum tuum elevabitur aquila et in arduis ponet nidum suum
Stig ørnen høgt av di du byd, og byggjer reiret sitt i høgdi?
28 in petris manet et in praeruptis silicibus commoratur atque inaccessis rupibus
Han bur på berg og held seg der, på kvasse tind og høge nut.
29 inde contemplatur escam et de longe oculi eius prospiciunt
Derfrå han spæjar etter mat, hans augo yver viddi skodar.
30 pulli eius lambent sanguinem et ubicumque cadaver fuerit statim adest
Hans ungar gløypar i seg blod; der det finst lik, der er han og.»