Job 39
1 numquid nosti tempus partus hibicum in petris vel parturientes cervas observasti
Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
2 dinumerasti menses conceptus earum et scisti tempus partus earum
Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
3 incurvantur ad fetum et pariunt et rugitus emittunt
De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
4 separantur filii earum pergunt ad pastum egrediuntur et non revertuntur ad eas
Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
5 quis dimisit onagrum liberum et vincula eius quis solvit
Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
6 cui dedi in solitudine domum et tabernacula eius in terra salsuginis
det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
7 contemnit multitudinem civitatis clamorem exactoris non audit
Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
8 circumspicit montes pascuae suae et virentia quaeque perquirit
Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
9 numquid volet rinoceros servire tibi aut morabitur ad praesepe tuum
Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
10 numquid alligabis rinocerota ad arandum loro tuo aut confringet glebas vallium post te
Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
11 numquid fiduciam habebis in magna fortitudine eius et derelinques ei labores tuos
Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
12 numquid credes ei quoniam reddat sementem tibi et aream tuam congreget
Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
13 pinna strutionum similis est pinnis herodii et accipitris
Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
14 quando derelinquit in terra ova sua tu forsitan in pulvere calefacis ea
Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
15 obliviscitur quod pes conculcet ea aut bestiae agri conterant
og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
16 duratur ad filios suos quasi non sint sui frustra laboravit nullo timore cogente
Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
17 privavit enim eam Deus sapientia nec dedit illi intellegentiam
For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
18 cum tempus fuerit in altum alas erigit deridet equitem et ascensorem eius
Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
19 numquid praebebis equo fortitudinem aut circumdabis collo eius hinnitum
Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
20 numquid suscitabis eum quasi lucustas gloria narium eius terror
Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
21 terram ungula fodit exultat audacter in occursum pergit armatis
Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
22 contemnit pavorem nec cedit gladio
Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
23 super ipsum sonabit faretra vibrabit hasta et clypeus
Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
24 fervens et fremens sorbet terram nec reputat tubae sonare clangorem
Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
25 ubi audierit bucinam dicet va procul odoratur bellum exhortationem ducum et ululatum exercitus
Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
26 numquid per sapientiam tuam plumescit accipiter expandens alas suas ad austrum
Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
27 aut ad praeceptum tuum elevabitur aquila et in arduis ponet nidum suum
Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
28 in petris manet et in praeruptis silicibus commoratur atque inaccessis rupibus
Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
29 inde contemplatur escam et de longe oculi eius prospiciunt
Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
30 pulli eius lambent sanguinem et ubicumque cadaver fuerit statim adest
Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
