Job 37
1 super hoc expavit cor meum et emotum est de loco suo
Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
2 audite auditionem in terrore vocis eius et sonum de ore illius procedentem
Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
3 subter omnes caelos ipse considerat et lumen illius super terminos terrae
Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
4 post eum rugiet sonitus tonabit voce magnitudinis suae et non investigabitur cum audita fuerit vox eius
Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
5 tonabit Deus in voce sua mirabiliter qui facit magna et inscrutabilia
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
6 qui praecipit nivi ut descendat in terram et hiemis pluviis et imbri fortitudinis suae
Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
7 qui in manu omnium hominum signat ut noverint singuli opera sua
Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
8 ingredietur bestia latibulum et in antro suo morabitur
Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
9 ab interioribus egreditur tempestas et ab Arcturo frigus
Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
10 flante Deo concrescit gelu et rursum latissimae funduntur aquae
Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
11 frumentum desiderat nubes et nubes spargunt lumen suum
Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
12 quae lustrant per circuitum quocumque eas voluntas gubernantis duxerit ad omne quod praeceperit illis super faciem orbis terrarum
og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
13 sive in una tribu sive in terra sua sive in quocumque loco misericordiae suae eas iusserit inveniri
enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
14 ausculta haec Iob sta et considera miracula Dei
Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
15 numquid scis quando praeceperit Deus pluviis ut ostenderent lucem nubium eius
Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
16 numquid nosti semitas nubium magnas et perfectas scientias
Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
17 nonne vestimenta tua calida sunt cum perflata fuerit terra austro
du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
18 tu forsitan cum eo fabricatus es caelos qui solidissimi quasi aere fusi sunt
Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
19 ostende nobis quid dicamus illi nos quippe involvimur tenebris
Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
20 quis narrabit ei quae loquor etiam si locutus fuerit homo devorabitur
Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
21 at nunc non vident lucem subito aer cogitur in nubes et ventus transiens fugabit eas
Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
22 ab aquilone aurum venit et ad Deum formidolosa laudatio
Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
23 digne eum invenire non possumus magnus fortitudine et iudicio et iustitia et enarrari non potest
Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
24 ideo timebunt eum viri et non audebunt contemplari omnes qui sibi videntur esse sapientes
Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
