Job 31
1 pepigi foedus cum oculis meis ut ne cogitarem quidem de virgine
En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
2 quam enim partem haberet Deus in me desuper et hereditatem Omnipotens de excelsis
Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
3 numquid non perditio est iniquo et alienatio operantibus iniustitiam
Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
4 nonne ipse considerat vias meas et cunctos gressus meos dinumerat
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 si ambulavi in vanitate et festinavit in dolo pes meus
Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
6 adpendat me in statera iusta et sciat Deus simplicitatem meam
- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
7 si declinavit gressus meus de via et si secutum est oculos meos cor meum et in manibus meis adhesit macula
dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
8 seram et alius comedat et progenies mea eradicetur
gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
9 si deceptum est cor meum super mulierem et si ad ostium amici mei insidiatus sum
Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
10 scortum sit alteri uxor mea et super illam incurventur alii
gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
11 hoc enim nefas est et iniquitas maxima
For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
12 ignis est usque ad perditionem devorans et omnia eradicans genimina
det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
13 si contempsi subire iudicium cum servo meo et ancillae meae cum disceptarent adversum me
Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
14 quid enim faciam cum surrexerit ad iudicandum Deus et cum quaesierit quid respondebo illi
Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
15 numquid non in utero fecit me qui et illum operatus est et formavit in vulva unus
Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
16 si negavi quod volebant pauperibus et oculos viduae expectare feci
Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
17 si comedi buccellam meam solus et non comedit pupillus ex ea
Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
18 quia ab infantia mea crevit mecum miseratio et de utero matris meae egressa est mecum
Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
19 si despexi pereuntem eo quod non habuerit indumentum et absque operimento pauperem
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
20 si non benedixerunt mihi latera eius et de velleribus ovium mearum calefactus est
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
21 si levavi super pupillum manum meam etiam cum viderem me in porta superiorem
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
22 umerus meus a iunctura sua cadat et brachium meum cum suis ossibus confringatur
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
23 semper enim quasi tumentes super me fluctus timui Deum et pondus eius ferre non potui
For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
24 si putavi aurum robur meum et obrizae dixi fiducia mea
Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25 si laetatus sum super multis divitiis meis et quia plurima repperit manus mea
Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
26 si vidi solem cum fulgeret et lunam incedentem clare
Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27 et lactatum est in abscondito cor meum et osculatus sum manum meam ore meo
blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
28 quae est iniquitas maxima et negatio contra Deum altissimum
Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29 si gavisus sum ad ruinam eius qui me oderat et exultavi quod invenisset eum malum
Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 non enim dedi ad peccandum guttur meum ut expeterem maledicens animam eius
Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 si non dixerunt viri tabernaculi mei quis det de carnibus eius ut saturemur
Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 foris non mansit peregrinus ostium meum viatori patuit
Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 si abscondi quasi homo peccatum meum et celavi in sinu meo iniquitatem meam
Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 si expavi ad multitudinem nimiam et despectio propinquorum terruit me et non magis tacui nec egressus sum ostium
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 quis mihi tribuat auditorem ut desiderium meum Omnipotens audiat et librum scribat ipse qui iudicat
Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
36 ut in umero meo portem illum et circumdem illum quasi coronam mihi
Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
37 per singulos gradus meos pronuntiabo illum et quasi principi offeram eum
jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
38 si adversum me terra mea clamat et cum ipsa sulci eius deflent
Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
39 si fructus eius comedi absque pecunia et animam agricolarum eius adflixi
dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
40 pro frumento oriatur mihi tribulus et pro hordeo spina finita sunt verba Iob
gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
