Job 3
1 post haec aperuit Iob os suum et maledixit diei suo
Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
2 et locutus est
Job tok til orde og sa:
3 pereat dies in qua natus sum et nox in qua dictum est conceptus est homo
Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
4 dies ille vertatur in tenebras non requirat eum Deus desuper et non inlustret lumine
Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
5 obscurent eum tenebrae et umbra mortis occupet eum caligo et involvatur amaritudine
Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
6 noctem illam tenebrosus turbo possideat non conputetur in diebus anni nec numeretur in mensibus
Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
7 sit nox illa solitaria nec laude digna
Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
8 maledicant ei qui maledicunt diei qui parati sunt suscitare Leviathan
Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
9 obtenebrentur stellae caligine eius expectet lucem et non videat nec ortum surgentis aurorae
Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
10 quia non conclusit ostia ventris qui portavit me nec abstulit mala ab oculis meis
fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
11 quare non in vulva mortuus sum egressus ex utero non statim perii
Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
12 quare exceptus genibus cur lactatus uberibus
Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
13 nunc enim dormiens silerem et somno meo requiescerem
For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
14 cum regibus et consulibus terrae qui aedificant sibi solitudines
sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
15 aut cum principibus qui possident aurum et replent domos suas argento
eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
16 aut sicut abortivum absconditum non subsisterem vel qui concepti non viderunt lucem
eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
17 ibi impii cessaverunt a tumultu et ibi requieverunt fessi robore
Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
18 et quondam vincti pariter sine molestia non audierunt vocem exactoris
Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
19 parvus et magnus ibi sunt et servus liber a domino suo
Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
20 quare data est misero lux et vita his qui in amaritudine animae sunt
Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
21 qui expectant mortem et non venit quasi effodientes thesaurum
dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
22 gaudentque vehementer cum invenerint sepulchrum
dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
23 viro cuius abscondita est via et circumdedit eum Deus tenebris
til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
24 antequam comedam suspiro et quasi inundantes aquae sic rugitus meus
For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
25 quia timor quem timebam evenit mihi et quod verebar accidit
For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
26 nonne dissimulavi nonne silui nonne quievi et venit super me indignatio
Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
