Job 24
1 ab Omnipotente non sunt abscondita tempora qui autem noverunt eum ignorant dies illius
Kvi hev’kje Allvald tider set? Kvi ser hans vener ei hans dagar?
2 alii terminos transtulerunt diripuerunt greges et paverunt eos
Dei fører deildesteinar burt, stel fe og sender det på beite,
3 asinum pupillorum abigerunt et abstulerunt pro pignore bovem viduae
tek asnet frå den faderlause; tek kui enkja eig i pant.
4 subverterunt pauperum viam et oppresserunt pariter mansuetos terrae
Driv fatigfolk frå vegen burt; alt landsens småfolk kryp i skjol;
5 alii quasi onagri in deserto egrediuntur ad opus suum vigilantesque ad praedam praeparant panem liberis
Lik ville asen fer dei ut til øydemarki med sitt stræv; og veidefang på ville heid er maten borni deira fær.
6 agrum non suum demetunt et vineam eius quem vi oppresserunt vindemiant
Dei haustar mark ved nattetid, og gudlaus manns vinhage plundrar.
7 nudos dimittunt homines indumenta tollentes quibus non est operimentum in frigore
Um natti nakne, utan klæde, dei hev for kulden inkje dekkje.
8 quos imbres montium rigant et non habentes velamen amplexantur lapides
Dei våte vert av regn på fjell, held seg i bergufs utan livd,
9 vim fecerunt depraedantes pupillos et vulgum pauperem spoliaverunt
Ein farlaus lyt frå moderbarm ein armings klæde gjeng i pant.
10 nudis et incedentibus absque vestitu et esurientibus tulerunt spicas
Dei nakne gjeng og klædelause, i hunger dei på kornband dreg.
11 inter acervos eorum meridiati sunt qui calcatis torcularibus sitiunt
Dei kreistar olje innum murar, dei persar vin og tyrster lel.
12 de civitatibus fecerunt viros gemere et anima vulneratorum clamavit et Deus inultum abire non patitur
Frå byen høyrest styn av menner, og gjenomstungne skrik um hjelp, men Gud ser ei slik meningsløysa.
13 ipsi fuerunt rebelles luminis nescierunt vias eius nec reversi sunt per semitas illius
Det finst og fiendar åt ljoset; dei kjenner ikkje ljossens vegar og held seg ei på ljossens stigar.
14 mane primo consurgit homicida interficit egenum et pauperem per noctem vero erit quasi fur
Ved dagsprett mordaren stend upp, slær arm og fatig mann i hel, um natti er han so som tjuven.
15 oculus adulteri observat caliginem dicens non me videbit oculus et operiet vultum suum
Horkaren spæjar etter skyming; han tenkjer: «Inkje auga ser meg.» Sitt andlit gøymer han med maska.
16 perfodit in tenebris domos sicut in die condixerant sibi et ignoraverunt lucem
I myrkret bryt dei inn i hus, dei som ved dag seg inne stengjer dei seg inne; av ljoset vil dei ikkje vita.
17 si subito apparuerit aurora arbitrantur umbram mortis et sic in tenebris quasi in luce ambulant
Myrk natt er morgon for deim alle; for natteskræmslorne dei kjenner.
18 levis est super faciem aquae maledicta sit pars eius in terra nec ambulet per viam vinearum
Snøgt fer han yver vatnet burt, bannstøytt vert jordi hans i landet; til vinberg gjeng han ikkje meir.
Som snøvatn kverv for turk og hite, so gløyper helheim deim som synda. (Sheol h7585)
20 obliviscatur eius misericordia dulcedo illius vermes non sit in recordatione sed conteratur quasi lignum infructuosum
Av moderlivet gløymd han er, og makkar mettar seg på honom; det ingen er som minnest han; so brotsverk brest liksom eit tre.
21 pavit enim sterilem et quae non parit et viduae bene non fecit
Han plundra ho som ikkje fødde, som ufør var til barne-eign; mot enkja gjorde han’kje vel.
22 detraxit fortes in fortitudine sua et cum steterit non credet vitae suae
Men han styd valdsmann med si kraft, og dei fær atter standa upp som hadde mist all von um livet.
23 dedit ei Deus locum paenitentiae et ille abutitur eo in superbiam oculi autem eius sunt in viis illius
Han styd deim so dei liver trygt, hans augo vaktar deira vegar.
24 elevati sunt ad modicum et non subsistent et humiliabuntur sicut omnia et auferentur et sicut summitates spicarum conterentur
Høgt stig dei, brått - dei er’kje meir - dei sig og døyr som alle andre, vert skorne av som aks på strå.
25 quod si non est ita quis me potest arguere esse mentitum et ponere ante Deum verba mea
Er det’kje so? Kven legg imot? Kven gjer no mine ord um inkje?»
