Job 17
1 spiritus meus adtenuabitur dies mei breviabuntur et solum mihi superest sepulchrum
Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.
2 non peccavi et in amaritudinibus moratur oculus meus
Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.
3 libera me et pone iuxta te et cuiusvis manus pugnet contra me
Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?
4 cor eorum longe fecisti a disciplina et propterea non exaltabuntur
Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.
5 praedam pollicetur sociis et oculi filiorum eius deficient
Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.
6 posuit me quasi in proverbium vulgi et exemplum sum coram eis
Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.
7 caligavit ab indignatione oculus meus et membra mea quasi in nihili redacta sunt
Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.
8 stupebunt iusti super hoc et innocens contra hypocritam suscitabitur
Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.
9 et tenebit iustus viam suam et mundis manibus addet fortitudinem
Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.
10 igitur vos omnes convertimini et venite et non inveniam in vobis ullum sapientem
Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.
11 dies mei transierunt cogitationes meae dissipatae sunt torquentes cor meum
Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.
12 noctem verterunt in diem et rursum post tenebras spero lucem
Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.
Eit hus i helheim er mi von, i myrkret reider eg mi seng. (Sheol h7585)
14 putredini dixi pater meus es mater mea et soror mea vermibus
Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»
15 ubi est ergo nunc praestolatio mea et patientiam meam quis considerat
Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?
