Job 17
1 spiritus meus adtenuabitur dies mei breviabuntur et solum mihi superest sepulchrum
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 non peccavi et in amaritudinibus moratur oculus meus
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 libera me et pone iuxta te et cuiusvis manus pugnet contra me
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 cor eorum longe fecisti a disciplina et propterea non exaltabuntur
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 praedam pollicetur sociis et oculi filiorum eius deficient
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 posuit me quasi in proverbium vulgi et exemplum sum coram eis
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 caligavit ab indignatione oculus meus et membra mea quasi in nihili redacta sunt
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 stupebunt iusti super hoc et innocens contra hypocritam suscitabitur
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 et tenebit iustus viam suam et mundis manibus addet fortitudinem
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 igitur vos omnes convertimini et venite et non inveniam in vobis ullum sapientem
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 dies mei transierunt cogitationes meae dissipatae sunt torquentes cor meum
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 noctem verterunt in diem et rursum post tenebras spero lucem
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 putredini dixi pater meus es mater mea et soror mea vermibus
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 ubi est ergo nunc praestolatio mea et patientiam meam quis considerat
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
