Job 16
1 respondens autem Iob dixit
Då svara Job og sagde:
2 audivi frequenter talia consolatores onerosi omnes vos estis
«Eg hev høyrt nok av dette slag; d’er brysam trøyst de alle gjev.
3 numquid habebunt finem verba ventosa aut aliquid tibi molestum est si loquaris
Vert det’kje slutt på tome ord? Kva er det som til svar deg driv?
4 poteram et ego similia vestri loqui atque utinam esset anima vestra pro anima mea consolarer et ego vos sermonibus et moverem caput meum super vos
Eg skulde tala liksom de, i fall de var i staden min; eg sette ord i hop mot dykk, eg riste hovudet mot dykk;
5 roborarem vos ore meo et moverem labia quasi parcens vobis
eg skulde trøysta dykk med munnen og lindra dykk med lippemedynk.
6 sed quid agam si locutus fuero non quiescet dolor meus et si tacuero non recedet a me
Men tale lindrar ei min verk, og ikkje kverv han um eg tegjer.
7 nunc autem oppressit me dolor meus et in nihili redacti sunt omnes artus mei
Men no hev han meg trøytta ut, du hev øydt ut min heile huslyd.
8 rugae meae testimonium dicunt contra me et suscitatur falsiloquus adversus faciem meam contradicens mihi
Du klemde meg, til vitne vart det, mi liding reiste seg imot meg og vitna mot meg beint i syni.
9 collegit furorem suum in me et comminans mihi infremuit contra me dentibus suis hostis meus terribilibus oculis me intuitus est
Hans vreide reiv og elte meg; han gnistra tennerne imot meg; fiendar kveste augo på meg
10 aperuerunt super me ora sua exprobrantes percusserunt maxillam meam satiati sunt poenis meis
og opna munnen sin imot meg og slo mi kinn med skjemdarslag og stima saman imot meg.
11 conclusit me Deus apud iniquum et manibus impiorum me tradidit
Til farkar Gud meg yverlet og kastar meg i brotsmenns vald.
12 ego ille quondam opulentus repente contritus sum tenuit cervicem meam confregit me et posuit sibi quasi in signum
Midt i min fred han skræmde meg, treiv meg i nakken, krasa meg, til skiva sette han meg upp.
13 circumdedit me lanceis suis convulneravit lumbos meos non pepercit et effudit in terra viscera mea
Hans pilar svirrar kringum meg; bønlaust han kløyver mine nyro, mitt gall han tømer ut på jordi.
14 concidit me vulnere super vulnus inruit in me quasi gigans
Han bryt meg sund med brot på brot og stormar mot meg som ei kjempa.
15 saccum consui super cutem meam et operui cinere cornu meum
Sekk hev eg sytt um hudi mi og stukke hornet mitt i moldi.
16 facies mea intumuit a fletu et palpebrae meae caligaverunt
Raudt er mitt andlit utav gråt, og myrkret tyngjer augneloki,
17 haec passus sum absque iniquitate manus meae cum haberem mundas ad Deum preces
endå mi hand er rein for vald, og bøni mi er fri for svik.
18 terra ne operias sanguinem meum neque inveniat locum in te latendi clamor meus
Løyn ikkje blodet mitt, du jord! Legg ikkje klaga mi til kvile!
19 ecce enim in caelo testis meus et conscius meus in excelsis
Alt no mitt vitne er i himmeln, min målsmann i det høge bur.
20 verbosi mei amici mei ad Deum stillat oculus meus
Når mine vener spottar meg; til Gud eg tårut auga vender.
21 atque utinam sic iudicaretur vir cum Deo quomodo iudicatur filius hominis cum collega suo
Han døme millom Gud og mann og millom mannen og hans ven.
22 ecce enim breves anni transeunt et semitam per quam non revertar ambulo
Og ikkje mange år det vert fyrr eg gjeng burt og kjem’kje att.
