Job 13
1 ecce omnia et vidit oculus meus et audivit auris mea et intellexi singula
Ja, allting hev mitt auga set og øyra høyrde og forstod;
2 secundum scientiam vestram et ego novi nec inferior vestri sum
alt det de veit, det veit eg og; for dykk eg ei tilbake stend.
3 sed tamen ad Omnipotentem loquar et disputare cum Deo cupio
Men eg til Allvalds Gud vil tala, med Gud eg vil til retten ganga;
4 prius vos ostendens fabricatores mendacii et cultores perversorum dogmatum
Men de vil dekkja til med lygn, er berre ugagnslækjarar.
5 atque utinam taceretis ut putaremini esse sapientes
Å, gjev de vilde tegja still, so kunde det for visdom gjelda.
6 audite ergo correptiones meas et iudicium labiorum meorum adtendite
Høyr på den skrapa eg vil gjeva, merk når mi lippa åtak gjer!
7 numquid Deus indiget vestro mendacio ut pro illo loquamini dolos
Vil de forsvara Gud med lygn? Vil de hans sak med urett verja?
8 numquid faciem eius accipitis et pro Deo iudicare nitimini
Vil de for honom gjera mismun, og spela Guds sakførarar?
9 aut placebit ei quem celare nihil potest aut decipietur ut homo vestris fraudulentiis
Gjeng det dykk vel, når han dykk prøver? Kann de han narra som eit mennesk’?
10 ipse vos arguet quoniam in abscondito faciem eius accipitis
Han skal so visst dykk straffa strengt, um de slik mismunn gjer i løynd.
11 statim ut se commoverit turbabit vos et terror eius inruet super vos
Med høgdi si han skræmar dykk, hans rædsla yver dykk skal falla.
12 memoria vestra conparabitur cineri et redigentur in lutum cervices vestrae
Og dykkar kraft-ord vert til oska, og dykkar prov til blaute leir.
13 tacete paulisper ut loquar quodcumque mihi mens suggesserit
Teg stilt, lat meg tala ut, so fær det gå meg som det kann!
14 quare lacero carnes meas dentibus meis et animam meam porto in manibus meis
Kvi skuld’ eg ta mitt kjøt i tenner? Og halda livet mitt i handi?
15 etiam si occiderit me in ipso sperabo verumtamen vias meas in conspectu eius arguam
Han drep meg, ei eg ventar anna, mi ferd for han lik’vel eg hævdar.
16 et ipse erit salvator meus non enim veniet in conspectu eius omnis hypocrita
Men ogso det skal hjelpa meg; hjå han fær ingen urein møta.
17 audite sermonem meum et enigmata percipite auribus vestris
So høyr då det eg segja vil; lat meg for dykkar øyro tala!
18 si fuero iudicatus scio quod iustus inveniar
Eg saki hev til rettes lagt; eg skal få rett, det veit eg visst.
19 quis est qui iudicetur mecum veniat quare tacens consumor
Kven er det som med meg kann strida? Eg skulde tegja stilt og døy.
20 duo tantum ne facias mihi et tunc a facie tua non abscondar
Tvo ting må du spara meg for; då løyner eg meg ikkje for deg:
21 manum tuam longe fac a me et formido tua non me terreat
Di hand lyt burt frå meg du taka, lat ei di rædsla skræma meg!
22 et voca me et respondebo tibi aut certe loquar et tu responde mihi
Stemn meg so inn! eg stend til svars; eller eg talar og du svarar.
23 quantas habeo iniquitates et peccata scelera mea et delicta ostende mihi
Kor mange brot og synder hev eg? Seg meg mi misgjerd og mi synd!
24 cur faciem tuam abscondis et arbitraris me inimicum tuum
Kvifor vil du di åsyn løyna og for ein fiend’ halda meg?
25 contra folium quod vento rapitur ostendis potentiam tuam et stipulam siccam persequeris
Vil eit burtblåse blad du skræma? Forfylgja du eit visna strå? -
26 scribis enim contra me amaritudines et consumere me vis peccatis adulescentiae meae
Når du idømer meg slik straff og let meg erva ungdoms synder
27 posuisti in nervo pedem meum et observasti omnes semitas meas et vestigia pedum meorum considerasti
og legg i stokken mine føter, og vaktar alle mine vegar, slær krins um mine foteblad.
28 qui quasi putredo consumendus sum et quasi vestimentum quod comeditur a tinea
Og det mot ein som morkna er, lik klædeplagg som mol et upp.
