Job 11
1 respondens autem Sophar Naamathites dixit
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 numquid qui multa loquitur non et audiet aut vir verbosus iustificabitur
Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 tibi soli tacebunt homines et cum ceteros inriseris a nullo confutaberis
Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 dixisti enim purus est sermo meus et mundus sum in conspectu tuo
Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 atque utinam Deus loqueretur tecum et aperiret labia sua tibi
Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 ut ostenderet tibi secreta sapientiae et quod multiplex esset lex eius et intellegeres quod multo minora exigaris a Deo quam meretur iniquitas tua
og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 forsitan vestigia Dei conprehendes et usque ad perfectum Omnipotentem repperies
Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? (Sheol h7585)
9 longior terrae mensura eius et latior mari
Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10 si subverterit omnia vel in unum coartaverit quis contradicet ei
Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11 ipse enim novit hominum vanitatem et videns iniquitatem nonne considerat
For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12 vir vanus in superbiam erigitur et tamquam pullum onagri se liberum natum putat
og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
13 tu autem firmasti cor tuum et expandisti ad eum manus tuas
Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 si iniquitatem quod est in manu tua abstuleris a te et non manserit in tabernaculo tuo iniustitia
er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 tum levare poteris faciem tuam absque macula et eris stabilis et non timebis
ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 miseriae quoque oblivisceris et quasi aquarum quae praeterierint recordaberis
for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 et quasi meridianus fulgor consurget tibi ad vesperam et cum te consumptum putaveris orieris ut lucifer
Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 et habebis fiduciam proposita tibi spe et defossus securus dormies
Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 requiesces et non erit qui te exterreat et deprecabuntur faciem tuam plurimi
Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 oculi autem impiorum deficient et effugium peribit ab eis et spes eorum abominatio animae
Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
