Isaiæ 32
1 ecce in iustitia regnabit rex et principes in iudicio praeerunt
Sjå, med rettferd skal kongen råda, og hovdingarne skal styra etter rett,
2 et erit vir sicut qui absconditur a vento et celat se a tempestate sicut rivi aquarum in siti et umbra petrae prominentis in terra deserta
og kvar ein av deim skal vera som eit skyle for veret og ei livd mot sturtregn, som vatsbekkjer på ein turr stad, som skuggen av eit veldugt berg i eit uppturka land.
3 non caligabunt oculi videntium et aures audientium diligenter auscultabunt
Då skal augo åt deim som ser ikkje vera blinde, og øyro åt deim som høyrer, skal vera grannhøyrde,
4 et cor stultorum intelleget scientiam et lingua balborum velociter loquetur et plane
hjarto åt dei tankelause skal evla skyna, og tunga åt dei stame skal hava lett for å tala klårt.
5 non vocabitur ultra is qui insipiens est princeps neque fraudulentus appellabitur maior
Dåren skal ein ikkje meir kalla gjæv, og den innfule skal ein ikkje kalla hugstor.
6 stultus enim fatua loquetur et cor eius faciet iniquitatem ut perficiat simulationem et loquatur ad Dominum fraudulenter et vacuefaciat animam esurientis et potum sitienti auferat
For dåren talar dårskap, og hjarta hans finn på vondt; han gjer vanheilag gjerd, og talar forvende ting um Herren, han let den hungrige svelta og let den tyrste vanta drikka.
7 fraudulenti vasa pessima sunt ipse enim cogitationes concinnavit ad perdendos mites in sermone mendacii cum loqueretur pauper iudicium
Og våpni åt den innfule er vonde; han tenkjer ut meinråder, til å føra dei spaklyndte i ulukka med falske ord, og det når den fatige talar det som rett er.
8 princeps vero ea quae digna sunt principe cogitavit et ipse super duces stabit
Men gjævingen hev gjæve tankar, og han stend fast ved det som gjævt er.
9 mulieres opulentae surgite et audite vocem meam filiae confidentes percipite auribus eloquium meum
De sorglause kvinnor, statt upp og høyr det eg segjer! De trygge døtter, vend øyra dykkar til min tale!
10 post dies et annum et vos conturbabimini confidentes consummata est enim vindemia collectio ultra non veniet
Um år og dag skal de skjelva, de trygge! For det er ute med vinhausten, frukhausten kjem ikkje.
11 obstupescite opulentae conturbamini confidentes exuite vos et confundimini accingite lumbos vestros
Vert forfærde, de sorglause; skjelv, de trygge! Klæd dykk og næk dykk, og umgyrd dykkar lender!
12 super ubera plangite super regione desiderabili super vinea fertili
Dei slær seg for bringa yver dei fagre marker, yver det fruktrike vintreet,
13 super humum populi mei spina et vepres ascendent quanto magis super omnes domos gaudii civitatis exultantis
yver jordi åt mitt folk, der tornar og tistlar skyt upp, ja, yver alle gledehus, den morogalne byen.
14 domus enim dimissa est multitudo urbis relicta est tenebrae et palpatio factae sunt super speluncas usque in aeternum gaudium onagrorum pascua gregum
For borgi er tom, mugen i byen er burte. Haug og vakttårn hev vorte til holor for ævelege tider, til frygd for villasen, til beite for bølingar -
15 donec effundatur super nos spiritus de excelso et erit desertum in Chermel et Chermel in saltum reputabitur
til dess åndi vert utrend yver oss frå det høge, og øydemarki vert til ein frukthage, og frukthagen vert rekna som skog.
16 et habitabit in solitudine iudicium et iustitia in Chermel sedebit
Og rett skal bu i øydemarki, og rettferd skal hava sin heim i frukthagen.
17 et erit opus iustitiae pax et cultus iustitiae silentium et securitas usque in sempiternum
Og rettferds verk skal vera fred, og rettferds frukt ro og tryggleik til æveleg tid.
18 et sedebit populus meus in pulchritudine pacis et in tabernaculis fiduciae et in requie opulenta
Og folket mitt skal bu i freds bustad og i tryggleiks tjeld og på sorgfrie kvilestader.
19 grando autem in descensione saltus et humilitate humiliabitur civitas
Men det skal hagla når skogen fell, og djupt skal byen søkka ned.
20 beati qui seminatis super omnes aquas inmittentes pedem bovis et asini
Sæle er de som sår attved alle vatn, som let uksen og asnet vera på frifot!
