Ecclesiastes 3
1 omnia tempus habent et suis spatiis transeunt universa sub caelo
Alt hev si stund, og kvart tiltak under himmelen hev si tid:
2 tempus nascendi et tempus moriendi tempus plantandi et tempus evellendi quod plantatum est
Fødast hev si tid, og døy hev si tid; planta hev si tid, og riva upp det som er planta hev si tid;
3 tempus occidendi et tempus sanandi tempus destruendi et tempus aedificandi
drepa hev si tid, og lækja hev si tid; riva ned hev si tid, og byggja upp hev si tid;
4 tempus flendi et tempus ridendi tempus plangendi et tempus saltandi
gråta hev si tid, og læ hev si tid; syrgja hev si tid, og dansa hev si tid;
5 tempus spargendi lapides et tempus colligendi tempus amplexandi et tempus longe fieri a conplexibus
kasta stein hev si tid, og sanka stein hev si tid; fangtak hev si tid, og halda seg frå fangtak hev si tid;
6 tempus adquirendi et tempus perdendi tempus custodiendi et tempus abiciendi
leita hev si tid, og missa hev si tid; gøyma hev si tid, og kasta burt hev si tid;
7 tempus scindendi et tempus consuendi tempus tacendi et tempus loquendi
riva sund hev si tid, og sauma i hop hev si tid; tegja hev si tid, og tala hev si tid;
8 tempus dilectionis et tempus odii tempus belli et tempus pacis
elska hev si tid, og hata hev si tid; ufred hev si tid, og fred hev si tid.
9 quid habet amplius homo de labore suo
Kva vinning fær då den som gjer noko av den møda han hev med det?
10 vidi adflictionem quam dedit Deus filiis hominum ut distendantur in ea
Eg såg på det strævet som Gud hev gjeve mannsborni å stræva med.
11 cuncta fecit bona in tempore suo et mundum tradidit disputationi eorum ut non inveniat homo opus quod operatus est Deus ab initio usque ad finem
Alt hev han laga fagert til si tid, ja, æva hev han lagt i hjarta deira, men so at menneskja ikkje kann finna ut frå upphav til endes det verk som Gud hev gjort.
12 et cognovi quod non esset melius nisi laetari et facere bene in vita sua
Då skyna eg at dei ikkje hev noko betre enn å gleda seg og goda seg so lenge livet varer.
13 omnis enim homo qui comedit et bibit et videt bonum de labore suo hoc donum Dei est
Men det å eta og drikka og njota livet midt i all møda, det og ei Guds gåva for kvar mann.
14 didici quod omnia opera quae fecit Deus perseverent in perpetuum non possumus eis quicquam addere nec auferre quae fecit Deus ut timeatur
Eg skyna at alt det Gud gjer, det varer æveleg, ikkje kann ein leggja noko til, og ikkje kann ein taka noko ifrå; og det hev Gud gjort so, av di me skal ottast honom.
15 quod factum est ipsum permanet quae futura sunt iam fuerunt et Deus instaurat quod abiit
Det som hender, hev vore til fyrr, og det som kjem til å henda, hev og vore til fyrr; Gud leitar upp att det framfarne.
16 vidi sub sole in loco iudicii impietatem et in loco iustitiae iniquitatem
Framleides såg eg under soli: I domstolen, der sat uretten, og på rettferd-staden, der var uretten.
17 et dixi in corde meo iustum et impium iudicabit Deus et tempus omni rei tunc erit
Då sagde eg med meg sjølv: «Den rettferdige og den urettferdige skal Gud døma; for hjå han er det sett ei tid for kvart tiltak og for kvart verk.»
18 dixi in corde meo de filiis hominum ut probaret eos Deus et ostenderet similes esse bestiis
Eg sagde med meg sjølv: «Det er for mannsborni skuld, for Gud vil prova deim, so dei kann sjå at dei i seg sjølve ikkje er anna enn dyr.
19 idcirco unus interitus est hominis et iumentorum et aequa utriusque condicio sicut moritur homo sic et illa moriuntur similiter spirant omnia et nihil habet homo iumento amplius cuncta subiacent vanitati
For lagnaden åt mannsborni er som lagnaden åt dyri, ja, same lagnaden fær dei; som den eine døyr, so døyr den andre, og ei ånd hev dei alle; menneskja hev ingen fyremun framfor dyri, for alt er fåfengt.
20 et omnia pergunt ad unum locum de terra facta sunt et in terram pariter revertentur
Alle gjeng til ein stad, alle er komne av moldi, og alle skal attende til moldi.
21 quis novit si spiritus filiorum Adam ascendat sursum et si spiritus iumentorum descendat deorsum
Kven veit um åndi åt menneski stig uppetter, og um åndi åt dyri fer ned til jordi?»
22 et deprehendi nihil esse melius quam laetari hominem in opere suo et hanc esse partem illius quis enim eum adducet ut post se futura cognoscat
So skyna eg at ingen ting er betre enn at mannen er glad i arbeidet sitt, for det er hans lut. For kven kann føra honom so langt, at han ser inn i det som skal koma etter honom?
