Ecclesiastes 10
1 muscae morientes perdunt suavitatem unguenti pretiosior est sapientia et gloria parva ad tempus stultitia
Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
2 cor sapientis in dextera eius et cor stulti in sinistra illius
Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
3 sed et in via stultus ambulans cum ipse insipiens sit omnes stultos aestimat
Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
4 si spiritus potestatem habentis ascenderit super te locum tuum ne dimiseris quia curatio cessare faciet peccata maxima
Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
5 est malum quod vidi sub sole quasi per errorem egrediens a facie principis
Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
6 positum stultum in dignitate sublimi et divites sedere deorsum
Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
7 vidi servos in equis et principes ambulantes quasi servos super terram
Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
8 qui fodit foveam incidet in eam et qui dissipat sepem mordebit eum coluber
Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
9 qui transfert lapides adfligetur in eis et qui scindit ligna vulnerabitur ab eis
Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
10 si retunsum fuerit ferrum et hoc non ut prius sed hebetatum erit multo labore exacuatur et post industriam sequitur sapientia
Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
11 si mordeat serpens in silentio nihil eo minus habet qui occulte detrahit
Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
12 verba oris sapientis gratia et labia insipientis praecipitabunt eum
Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
13 initium verborum eius stultitia et novissimum oris illius error pessimus
De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
14 stultus verba multiplicat ignorat homo quid ante se fuerit et quod post futurum est quis illi poterit indicare
Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
15 labor stultorum adfliget eos qui nesciunt in urbem pergere
Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
16 vae tibi terra cuius rex est puer et cuius principes mane comedunt
Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
17 beata terra cuius rex nobilis est et cuius principes vescuntur in tempore suo ad reficiendum et non ad luxuriam
Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
18 in pigritiis humiliabitur contignatio et in infirmitate manuum perstillabit domus
Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
19 in risu faciunt panem ac vinum ut epulentur viventes et pecuniae oboedient omnia
For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
20 in cogitatione tua regi ne detrahas et in secreto cubiculi tui ne maledixeris diviti quia avis caeli portabit vocem tuam et qui habet pinnas adnuntiabit sententiam
Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
