Canticum Canticorum 1
Høgsongen av Salomo.
2 Osculetur me osculo oris sui: quia meliora sunt ubera tua vino,
«Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
3 fragrantia unguentis optimis. Oleum effusum nomen tuum: ideo adolescentulae dilexerunt te.
Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
4 Trahe me: post te curremus in odorem unguentorum tuorum. Introduxit me rex in cellaria sua: exultabimus et laetabimur in te, memores uberum tuorum super vinum: recti diligunt te.
«Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
5 Nigra sum, sed formosa, filiae Ierusalem, sicut tabernacula Cedar, sicut pelles Salomonis.
«Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
6 Nolite me considerare quod fusca sim, quia decoloravit me sol: filii matris meae pugnaverunt contra me, posuerunt me custodem in vineis: vineam meam non custodivi.
Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
7 Indica mihi, quem diligit anima mea, ubi pascas, ubi cubes in meridie, ne vagari incipiam post greges sodalium tuorum.
Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
8 Si ignoras te o pulcherrima inter mulieres, egredere, et abi post vestigia gregum tuorum, et pasce hoedos tuos iuxta tabernacula pastorum.
«Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
9 Equitatui meo in curribus Pharaonis assimilavi te amica mea.
«Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
10 Pulchrae sunt genae tuae sicut turturis: collum tuum sicut monilia.
Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
11 Murenulas aureas faciemus tibi, vermiculatas argento.
Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
12 Dum esset rex in accubitu suo, nardus mea dedit odorem suum.
«Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
13 Fasciculus myrrhae dilectus meus mihi, inter ubera mea commorabitur.
Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
14 Botrus cypri dilectus meus mihi, in vineis Engaddi.
Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
15 Ecce tu pulchra es amica mea, ecce tu pulchra es, oculi tui columbarum.
«Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
16 Ecce tu pulcher es dilecte mi, et decorus. Lectulus noster floridus:
«Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
17 tigna domorum nostrarum cedrina, laquearia nostra cypressina.
Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
