Canticum Canticorum 1
Høisangen av Salomo.
2 Osculetur me osculo oris sui: quia meliora sunt ubera tua vino,
Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
3 fragrantia unguentis optimis. Oleum effusum nomen tuum: ideo adolescentulae dilexerunt te.
Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
4 Trahe me: post te curremus in odorem unguentorum tuorum. Introduxit me rex in cellaria sua: exultabimus et laetabimur in te, memores uberum tuorum super vinum: recti diligunt te.
Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
5 Nigra sum, sed formosa, filiae Ierusalem, sicut tabernacula Cedar, sicut pelles Salomonis.
Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
6 Nolite me considerare quod fusca sim, quia decoloravit me sol: filii matris meae pugnaverunt contra me, posuerunt me custodem in vineis: vineam meam non custodivi.
Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 Indica mihi, quem diligit anima mea, ubi pascas, ubi cubes in meridie, ne vagari incipiam post greges sodalium tuorum.
Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
8 Si ignoras te o pulcherrima inter mulieres, egredere, et abi post vestigia gregum tuorum, et pasce hoedos tuos iuxta tabernacula pastorum.
Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
9 Equitatui meo in curribus Pharaonis assimilavi te amica mea.
Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
10 Pulchrae sunt genae tuae sicut turturis: collum tuum sicut monilia.
Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
11 Murenulas aureas faciemus tibi, vermiculatas argento.
Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
12 Dum esset rex in accubitu suo, nardus mea dedit odorem suum.
Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
13 Fasciculus myrrhae dilectus meus mihi, inter ubera mea commorabitur.
Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
14 Botrus cypri dilectus meus mihi, in vineis Engaddi.
Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
15 Ecce tu pulchra es amica mea, ecce tu pulchra es, oculi tui columbarum.
Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
16 Ecce tu pulcher es dilecte mi, et decorus. Lectulus noster floridus:
Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
17 tigna domorum nostrarum cedrina, laquearia nostra cypressina.
Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
