Romanos 2
1 Propter quod inexcusabilis es o homo omnis, qui iudicas. In quo enim iudicas alterum, teipsum condemnas: eadem enim agis quae iudicas.
Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;
2 Scimus enim quoniam iudicium Dei est secundum veritatem in eos, qui talia agunt.
men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.
3 Existimas autem hoc o homo, qui iudicas eos, qui talia agunt, et facis ea, quia tu effugies iudicium Dei?
Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?
4 An divitias bonitatis eius, et patientiae, et longanimitatis contemnis? ignoras quoniam benignitas Dei ad poenitentiam te adducit:
Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?
5 Secundum autem duritiam tuam, et impoenitens cor, thesaurizas tibi iram in die irae, et revelationis iusti iudicii Dei,
Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,
6 qui reddet unicuique secundum opera eius:
han som skal betale enhver efter hans gjerninger:
7 iis quidem, qui secundum patientiam boni operis, gloriam, et honorem, et incorruptionem quaerunt, vitam aeternam: (aiōnios g166)
dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, (aiōnios g166)
8 iis autem, qui sunt ex contentione, et qui non acquiescunt veritati, credunt autem iniquitati, ira, et indignatio.
men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.
9 Tribulatio, et angustia in omnem animam hominis operantis malum, Iudaei primum, et Graeci:
Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;
10 gloria autem, et honor, et pax omni operanti bonum, Iudaeo primum, et Graeco:
men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.
11 non enim est acceptio personarum apud Deum.
For Gud gjør ikke forskjell på folk:
12 Quicumque enim sine lege peccaverunt, sine lege peribunt: et quicumque in lege peccaverunt, per legem iudicabuntur.
alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;
13 Non enim auditores legis iusti sunt apud Deum, sed factores legis iustificabuntur.
for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.
14 Cum autem Gentes, quae legem non habent, naturaliter ea, quae legis sunt, faciunt, eiusmodi legem non habentes, ipsi sibi sunt lex:
For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;
15 qui ostendunt opus legis scriptum in cordibus suis, testimonium reddente illis conscientia ipsorum, et inter se invicem cogitationibus accusantibus, aut etiam defendentibus,
de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -
16 in die, cum iudicabit Deus occulta hominum, secundum Evangelium meum per Iesum Christum.
på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.
17 Si autem tu Iudaeus cognominaris, et requiescis in lege, et gloriaris in Deo,
Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud
18 et nosti voluntatem eius, et probas utiliora, instructus per legem,
og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,
19 confidis teipsum esse ducem caecorum, lumen eorum, qui in tenebris sunt,
og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,
20 eruditorem insipientium, magistrum infantium, habentem formam scientiae, et veritatis in lege.
en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:
21 Qui ergo alium doces, teipsum non doces: qui praedicas non furandum, furaris:
du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?
22 qui dicis non moechandum, moecharis: qui abominaris idola, sacrilegium facis:
du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?
23 qui in lege gloriaris, per praevaricationem legis Deum inhonoras.
Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!
24 (Nomen enim Dei per vos blasphematur inter Gentes, sicut scriptum est.)
For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.
25 Circumcisio quidem prodest, si legem observes: si autem praevaricator legis sis, circumcisio tua praeputium facta est.
For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.
26 Si igitur praeputium iustitias legis custodiat: nonne praeputium illius in circumcisionem reputabitur?
Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?
27 et iudicabit id, quod ex natura est praeputium, legem consummans, te, qui per litteram, et circumcisionem praevaricator legis es?
Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.
28 Non enim qui in manifesto est, Iudaeus est: neque quae in manifesto in carne est, est circumcisio:
For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;
29 sed qui in abscondito est, Iudaeus est: et circumcisio cordis in spiritu, non littera: cuius laus non ex hominibus, sed ex Deo est.
men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.
