Apocalypsis 18
1 Et post haec vidi alium Angelum descendentem de caelo, habentem potestatem magnam: et terra illuminata est a gloria eius.
Etter alt dette så jeg en engel komme ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og hans herlighet skinte som lyset fra lyskastere over jorden.
2 Et exclamavit in fortitudine, dicens: Cecidit, cecidit Babylon magna: et facta est habitatio daemoniorum, et custodia omnis spiritus immundi, et custodia omnis volucris immundae, et odibilis:
Han ropte med kraftig stemme:”Den store byen Babylon har falt. Den har blitt et sted der demonene bor, et oppholdssted for alle onde ånder, en plass der motbydelige rovfugler samler seg.
3 quia de vino irae fornicationis eius biberunt omnes gentes: et reges terrae cum illa fornicati sunt: et mercatores terrae de virtute deliciarum eius divites facti sunt.
Dommen har falt over den prostituerte, over byen som trakk med seg verdens folk i sine seksuelle utskeielser og ble årsak til at de nå må drikke Guds vredes vin. Makthaverne i alle verdens land har ligget med henne. Forretningsfolk i hele verden har blitt rike på hennes ufattelige luksus og overflod.”
4 Et audivi aliam vocem de caelo, dicentem: Exite de illa populus meus: ut ne participes sitis delictorum eius, et de plagis eius non accipiatis.
Så hørte jeg en annen stemme fra himmelen si:”Dra bort fra henne, mitt folk, slik at dere ikke synder sammen med henne og må gjennomgå den samme straffen som hun får.
5 Quoniam pervenerunt peccata eius usque ad caelum, et recordatus est Dominus iniquitatum eius.
Syndene hennes har blitt stablet opp på hverandre og rekker helt til himmelen. Gud har ikke glemt det onde hun har gjort.
6 Reddite illi sicut et ipsa reddidit vobis: et duplicate duplicia secundum opera eius: in poculo, quo miscuit vobis, miscete illi duplum.
Dere skal behandle henne slik hun behandlet dere. Gi henne dobbelt igjen for alt hun har gjort. Hun ga andre av sin drikke, så gi henne drikke som er dobbelt så bitter.
7 Quantum glorificavit se, et in deliciis fuit, tantum date illi tormentum et luctum: quia in corde suo dicit: Sedeo regina: et vidua non sum: et luctum non videbo.
Hun omga seg med luksus og overflod, så la henne få smake sin del av smerte og sorg. Hun sier til seg selv:’Her sitter jeg som dronning, er ingen enke og kommer aldri til å oppleve sorg.’
8 Ideo in una die venient plagae eius, mors, et luctus, et fames, et igne comburetur: quia fortis est Deus, qui iudicabit illam.
På en og samme dag skjer forandringen, og plagene rammer henne. Hun vil få oppleve død, sorg, hunger, og hun vil bli brent opp av ilden. Mektig er Herren Gud som dømmer henne.
9 Et flebunt, et plangent se super illam reges terrae, qui cum illa fornicati sunt, et in deliciis vixerunt, cum viderint fumum incendii eius:
Makthaverne i verden, som tok del i hennes seksuelle utskeielser og nøt hennes luksus, skal gråte og jamre seg når de ser røken stige opp fra de forkullede restene av henne.
10 longe stantes propter timorem tormentorum eius, dicentes: Vae, vae civitas illa magna Babylon, civitas illa fortis: quoniam una hora venit iudicium tuum.
Av frykt kommer de til å stå langt unna for ikke å bli rammet av den samme straffen. De vil rope:’Ulykken, ulykken har rammet deg Babylon, du kraftfulle by! På et øyeblikk har dommen kommet over deg.’
11 Et negotiatores terrae flebunt, et lugebunt super illam: quoniam merces eorum nemo emet amplius:
Forretningsfolkene på jorden vil sørge og gråte over deg. Det finnes ingen som vil kjøpe varene deres.
12 merces auri, et argenti, et lapidis pretiosi, et margaritae, et byssi, et purpurae, et serici, et cocci, (et omne lignum thyinum, et omnia vasa eboris, et omnia vasa de lapide pretioso, et aeramento, et ferro, et marmore,
Ikke noe marked for gullet og sølvet deres, edelsteinene, perlene, stoff av lin og silke, mørkerødt og lysende rødt tøy, aromatiske tresorter, varer av elfenben, kostbare treslag, kopper, jern og marmor.
13 et cinnamomum) et amomum et odoramentorum, et unguenti, et turis, et vini, et olei, et similae, et tritici, et iumentorum, et ovium, et equorum, et rhedarum, et mancipiorum, et animarum hominum.
Heller ikke krydder, parfyme, salve, røkelse, vin, olivenolje, fint mel, hvete, buskap, sauer og hester, vogner, slaver og krigsfanger.
14 Et poma desiderii animae tuae discesserunt a te, et omnia pinguia, et praeclara perierunt a te, et amplius illa iam non invenient.
’Alt det vakre du har lengtet etter, har gått tapt’, roper de.’All luksusen og prakten som du satte så høyt, vil aldri mer tilhøre deg. Alt er borte for alltid.’
15 Mercatores horum, qui divites facti sunt, ab ea longe stabunt propter timorem tormentorum eius, flentes, ac lugentes,
Ja, forretningsfolkene som ble rike ved å selge dette til henne, vil stå lang unna av frykt for å bli rammet av den samme straffen. De vil gråte og jamre seg og si:
16 et dicentes: Vae, vae civitas illa magna, quae amicta erat bysso, et purpura, et cocco, et deaurata erat auro, et lapide pretioso, et margaritis:
’Ulykken, ulykken har rammet deg, du kraftfulle by! Du som bar klær av fineste lin, mørkerøde og lysende røde tøy, du som hadde smykker av gull, edelsteiner og perler.
17 quoniam una hora destitutae sunt tantae divitiae, et omnis gubernator, et omnis, qui in lacum navigat, et nautae, et qui in mari operantur, longe steterunt,
På et øyeblikk forsvant all din rikdom!’ Alle handelsfartøyene, kapteinene, besetningene, ja, alle som lever av å seile på havet, vil stå langt unna.
18 et clamaverunt videntes locum incendii eius, dicentes: Quae similis civitati huic magnae?
Når de ser røken stige opp fra de forkullete restene av henne vil de rope:’Aldri har det eksistert en by som denne!’
19 Et miserunt pulverem super capita sua, et clamaverunt flentes, et lugentes, dicentes: Vae, vae civitas illa magna, in qua divites facti sunt omnes, qui habebant naves in mari de pretiis eius: quoniam una hora desolata est.
De vil strø jord på hodet for å vise sorgen sin, og de vil sørge og rope:’Ulykken, ulykken har rammet deg Babylon, du kraftfulle by! Du som gjorde alle skipsrederne rike i sin lengsel etter luksus. På et øyeblikk har alt gått tapt.’
20 Exulta super eam caelum, et sancti Apostoli, et Prophetae: quoniam iudicavit Deus iudicium vestrum de illa.
Gled dere over hennes skjebne, du himmel og alle dere som tilhører Gud. Dere disipler av Jesus og profeter som bar fram budskapet hans, gled dere. Endelig har Gud dømt henne for det hun gjorde mot dere!”
21 Et sustulit unus Angelus fortis lapidem quasi molarem magnum, et misit in mare, dicens: Hoc impetu mittetur Babylon civitas illa magna, et ultra iam non invenietur.
En stor engel løftet opp en stein, stor som en kvernstein, kastet den i havet og sa:”Med den samme kraften skal Babylon, den store byen, bli styrtet i dypet og forsvinne for alltid.
22 Et vox citharoedorum, et musicorum, et tibia canentium, et tuba non audietur in te amplius: et omnis artifex omnis artis non invenietur in te amplius: et vox molae non audietur in te amplius:
Aldri mer skal lyden av musikk fra harper, fløyter og trompeter bli hørt i deg. Aldri mer skal håndverkere av noe slag finnes i deg. Aldri mer skal noen male korn i deg.
23 et lux lucernae non lucebit in te amplius: et vox sponsi, et sponsae non audietur adhuc in te: quia mercatores tui erant principes terrae, quia in veneficiis tuis erraverunt omnes gentes.
Aldri mer skal lampene lyse i deg. Aldri mer skal glade røster fra brud og brudgom bli hørt i deg. Dine kjøpmenn styrte handelen i hele verden, og du bedro alle med din magi og okkultisme.
24 Et in ea sanguis prophetarum et sanctorum inventus est: et omnium, qui interfecti sunt in terra.
På dine gater rant blodet fra profetene som bar fram budskapet ditt. Ja, du passet på at de som tilhører Gud, ble myrdet over hele verden.”
