Psalmorum 95

1 Laus Cantici David. Venite, exultemus Domino: iubilemus Deo salutari nostro:

Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

2 Praeoccupemus faciem eius in confessione: et in psalmis iubilemus ei.

La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

3 Quoniam Deus magnus Dominus: et rex magnus super omnes deos.

For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

4 Quia in manu eius sunt omnes fines terrae: et altitudines montium ipsius sunt.

han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

5 Quoniam ipsius est mare, et ipse fecit illud: et siccam manus eius formaverunt.

han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

6 Venite adoremus, et procidamus: et ploremus ante Dominum, qui fecit nos.

Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

7 Quia ipse est Dominus Deus noster: et nos populus pascuae eius, et oves manus eius.

For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

8 Hodie si vocem eius audieritis, nolite obdurare corda vestra;

Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

9 Sicut in irritatione secundum diem tentationis in deserto: ubi tentaverunt me patres vestri, probaverunt, et viderunt opera mea.

hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

10 Quadraginta annis offensus fui generationi illi, et dixi: Semper hi errant corde.

Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

11 Et isti non cognoverunt vias meas: ut iuravi in ira mea: Si introibunt in requiem meam.

Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.