Psalmorum 91

1 Laus Cantici David. Qui habitat in adiutorio Altissimi, in protectione Dei caeli commorabitur.

Den som sit i gøymsla hjå den Høgste, den som bur i skuggen hjå den Allmegtige,

2 Dicet Domino: Susceptor meus es tu, et refugium meum: Deus meus sperabo in eum.

han segjer til Herren: «Mi livd og mi borg, min Gud som eg set mi lit til.»

3 Quoniam ipse liberavit me de laqueo venantium, et a verbo aspero.

For han frelser deg frå snara til fuglefangaren, frå tynande sott.

4 Scapulis suis obumbrabit tibi: et sub pennis eius sperabis:

Med sine fjører løyner han deg, og under hans vengjer finn du livd; skjold og vern er hans truskap.

5 Scuto circumdabit te veritas eius: non timebis a timore nocturno,

Du skal ikkje ræddast for skræmsl um natti, for pil som flyg um dagen,

6 A sagitta volante in die, a negotio perambulante in tenebris: ab incursu, et daemonio meridiano.

for pest som fer fram i myrker, for sott som tyner um middagen.

7 Cadent a latere tuo mille, et decem millia a dextris tuis: ad te autem non appropinquabit.

Um tusund fell attmed sida di, og ti tusund attmed di høgre hand, so skal det ikkje nå til deg.

8 Verumtamen oculis tuis considerabis: et retributionem peccatorum videbis.

Du skal berre skoda det med augo dine, og sjå korleis dei ugudlege fær si løn.

9 Quoniam tu es Domine spes mea: Altissimum posuisti refugium tuum.

«For du, Herre, er mi livd, » segjer du. Den Høgste hev du gjort til din bustad.

10 Non accedet ad te malum: et flagellum non appropinquabit tabernaculo tuo.

Inkje vondt skal timast deg, og ingi plåga skal koma nær til ditt tjeld.

11 Quoniam angelis suis mandavit de te: ut custodiant te in omnibus viis tuis.

For han skal bjoda sine englar um deg, at dei skal vara deg på alle dine vegar.

12 In manibus portabunt te: ne forte offendas ad lapidem pedem tuum.

Dei skal bera deg på hender, so du ikkje skal støyta foten din på nokon stein.

13 Super aspidem, et basiliscum ambulabis: et conculcabis leonem et draconem.

På løva og eiterorm skal du treda, du skal trakka ned ungløvor og drakar.

14 Quoniam in me speravit, liberabo eum: protegam eum, quoniam cognovit nomen meum.

«Av di han heng fast ved meg, vil eg fria honom ut; eg vil frelsa honom, av di han kjenner mitt namn.

15 Clamabit ad me, et ego exaudiam eum: cum ipso sum in tribulatione: eripiam eum et glorificabo eum.

Han skal kalla på meg, og eg skal svara honom, eg er med honom i naud, eg vil fria honom ut og føra honom til æra.

16 Longitudine dierum replebo eum: et ostendam illi salutare meum.

Med eit langt liv vil eg metta honom og lata honom sjå mi frelsa.»