Psalmorum 91
1 Laus Cantici David. Qui habitat in adiutorio Altissimi, in protectione Dei caeli commorabitur.
Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge,
2 Dicet Domino: Susceptor meus es tu, et refugium meum: Deus meus sperabo in eum.
han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!
3 Quoniam ipse liberavit me de laqueo venantium, et a verbo aspero.
For han frir dig av fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest.
4 Scapulis suis obumbrabit tibi: et sub pennis eius sperabis:
Med sine vingefjærer dekker han dig, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.
5 Scuto circumdabit te veritas eius: non timebis a timore nocturno,
Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyver om dagen,
6 A sagitta volante in die, a negotio perambulante in tenebris: ab incursu, et daemonio meridiano.
for pest som farer frem i mørket, for sott som ødelegger om middagen.
7 Cadent a latere tuo mille, et decem millia a dextris tuis: ad te autem non appropinquabit.
Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høire hånd, til dig skal det ikke nå.
8 Verumtamen oculis tuis considerabis: et retributionem peccatorum videbis.
Du skal bare skue det med dine øine, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn.
9 Quoniam tu es Domine spes mea: Altissimum posuisti refugium tuum.
For du, Herre, er min tilflukt. Den Høieste har du gjort til din bolig;
10 Non accedet ad te malum: et flagellum non appropinquabit tabernaculo tuo.
intet ondt skal vederfares dig, og ingen plage skal komme nær til ditt telt.
11 Quoniam angelis suis mandavit de te: ut custodiant te in omnibus viis tuis.
For han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig på alle dine veier.
12 In manibus portabunt te: ne forte offendas ad lapidem pedem tuum.
De skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.
13 Super aspidem, et basiliscum ambulabis: et conculcabis leonem et draconem.
På løve og huggorm skal du trå; du skal trå ned unge løver og slanger.
14 Quoniam in me speravit, liberabo eum: protegam eum, quoniam cognovit nomen meum.
For han henger fast ved mig, og jeg vil utfri ham; jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn.
15 Clamabit ad me, et ego exaudiam eum: cum ipso sum in tribulatione: eripiam eum et glorificabo eum.
Han skal påkalle mig, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære.
16 Longitudine dierum replebo eum: et ostendam illi salutare meum.
Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.
