Psalmorum 90
1 Oratio Moysi hominis Dei. Domine, refugium factus es nobis: a generatione in generationem.
En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
2 Priusquam montes fierent, aut formaretur terra, et orbis: a saeculo et usque in saeculum tu es Deus.
Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
3 Ne avertas hominem in humilitatem: et dixisti: Convertimini filii hominum.
Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
4 Quoniam mille anni ante oculos tuos, tamquam dies hesterna, quae praeteriit, Et custodia in nocte,
For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
5 quae pro nihilo habentur, eorum anni erunt.
Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
6 Mane sicut herba transeat, mane floreat, et transeat: vespere decidat, induret, et arescat.
om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
7 Quia defecimus in ira tua, et in furore tuo turbati sumus.
For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
8 Posuisti iniquitates nostras in conspectu tuo: saeculum nostrum in illuminatione vultus tui.
Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
9 Quoniam omnes dies nostri defecerunt: et in ira tua defecimus. Anni nostri sicut aranea meditabuntur:
For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
10 dies annorum nostrorum in ipsis, septuaginta anni. Si autem in potentatibus octoginta anni: et amplius eorum, labor et dolor. Quoniam supervenit mansuetudo: et corripiemur.
Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
11 Quis novit potestatem irae tuae: et prae timore tuo iram tuam
Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
12 dinumerare? Dexteram tuam sic notam fac: et eruditos corde in sapientia.
Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
13 Convertere Domine usquequo? et deprecabilis esto super servos tuos.
Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14 Repleti sumus mane misericordia tua: exultavimus, et delectati sumus omnibus diebus nostris.
Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
15 Laetati sumus pro diebus, quibus nos humiliasti: annis, quibus vidimus mala.
Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
16 Respice in servos tuos, et in opera tua: et dirige filios eorum.
La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
17 Et sit splendor Domini Dei nostri super nos, et opera manuum nostrarum dirige super nos: et opus manuum nostrarum dirige.
Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
