Psalmorum 9
1 Psalmus David, in finem pro occultis filii. Confitebor tibi Domine in toto corde meo: narrabo omnia mirabilia tua.
Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
2 Laetabor et exultabo in te: psallam nomini tuo Altissime,
Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
3 In convertendo inimicum meum retrorsum: infirmabuntur, et peribunt a facie tua.
fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
4 Quoniam fecisti iudicium meum et causam meam: sedisti super thronum qui iudicas iustitiam.
For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
5 Increpasti Gentes, et periit impius: nomen eorum delesti in aeternum et in saeculum saeculi.
Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
6 Inimici defecerunt frameae in finem: et civitates eorum destruxisti. Periit memoria eorum cum sonitu:
Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
7 et Dominus in aeternum permanet. Paravit in iudicio thronum suum:
Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
8 et ipse iudicabit orbem terrae in aequitate, iudicabit populos in iustitia.
og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
9 Et factus est Dominus refugium pauperi: adiutor in opportunitatibus, in tribulatione.
Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
10 Et sperent in te qui noverunt nomen tuum: quoniam non dereliquisti quaerentes te Domine.
Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
11 Psallite Domino, qui habitat in Sion: annunciate inter Gentes studia eius:
Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
12 Quoniam requirens sanguinem eorum recordatus est: non est oblitus clamorem pauperum.
For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
13 Miserere mei Domine: vide humilitatem meam de inimicis meis.
Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
14 Qui exaltas me de portis mortis, ut annunciem omnes laudationes tuas in portis filiae Sion.
forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
15 Exultabo in salutari tuo: infixae sunt Gentes in interitu, quem fecerunt. In laqueo isto, quem absconderunt, comprehensus est pes eorum.
Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
16 Cognoscetur Dominus iudicia faciens: in operibus manuum suarum comprehensus est peccator.
Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. (Higgajon, Sela)
De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud. (Sheol h7585)
18 Quoniam non in finem oblivio erit pauperis: patientia pauperum non peribit in finem.
For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
19 Exurge Domine, non confortetur homo: iudicentur Gentes in conspectu tuo:
Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
20 Constitue Domine legislatorem super eos: ut sciant Gentes quoniam homines sunt.
La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! (Sela)
