Psalmorum 89
1 Psalmus, Intellectus Ethan Israelitae. Misericordias Domini in aeternum cantabo. In generatione et generationem annunciabo veritatem tuam in ore meo.
Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
2 Quoniam dixisti: In aeternum misericordia aedificabitur in caelis: praeparabitur veritas tua in eis.
For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
3 Disposui testamentum electis meis, iuravi David servo meo:
«Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
4 usque in aeternum praeparabo semen tuum. Et aedificabo in generatione, et generationem sedem tuam.
«Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
5 Confitebuntur caeli mirabilia tua Domine: etenim veritatem tuam in ecclesia sanctorum.
Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
6 Quoniam quis in nubibus aequabitur Domino: similis erit Deo in filiis Dei?
For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
7 Deus, qui glorificatur in concilio sanctorum: magnus et terribilis super omnes qui in circuitu eius sunt.
Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
8 Domine Deus virtutum quis similis tibi? potens es Domine, et veritas tua in circuitu tuo.
Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
9 Tu dominaris potestati maris: motum autem fluctuum eius tu mitigas.
Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
10 Tu humiliasti sicut vulneratum, superbum: in brachio virtutis tuae dispersisti inimicos tuos.
Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
11 Tui sunt caeli, et tua est terra, orbem terrae et plenitudinem eius tu fundasti:
Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
12 aquilonem, et mare tu creasti. Thabor et Hermon in nomine tuo exultabunt:
Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
13 tuum brachium cum potentia. Firmetur manus tua, et exaltetur dextera tua:
Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
14 iustitia et iudicium praeparatio sedis tuae. Misericordia et veritas praecedent faciem tuam:
Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
15 beatus populus, qui scit iubilationem. Domine, in lumine vultus tui ambulabunt,
Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
16 et in nomine tuo exultabunt tota die: et in iustitia tua exaltabuntur.
I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
17 Quoniam gloria virtutis eorum tu es: et in beneplacito tuo exaltabitur cornu nostrum.
For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
18 Quia Domini est assumptio nostra: et sancti Israel regis nostri.
For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
19 Tunc locutus es in visione sanctis tuis, et dixisti: Posui adiutorium in potente: et exaltavi electum de plebe mea.
Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
20 Inveni David servum meum: oleo sancto meo unxi eum.
Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
21 Manus enim mea auxiliabitur ei: et brachium meum confortabit eum.
Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
22 Nihil proficiet inimicus in eo, et filius iniquitatis non apponet nocere ei.
Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
23 Et concidam a facie ipsius inimicos eius: et odientes eum in fugam convertam.
Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
24 Et veritas mea, et misericordia mea cum ipso: et in nomine meo exaltabitur cornu eius.
Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
25 Et ponam in mari manum eius: et in fluminibus dexteram eius.
Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
26 Ipse invocabit me: Pater meus es tu: Deus meus, et susceptor salutis meae:
Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
27 Et ego primogenitum ponam illum excelsum prae regibus terrae.
Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
28 In aeternum servabo illi misericordiam meam: et testamentum meum fidele ipsi.
Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
29 Et ponam in saeculum saeculi semen eius: et thronum eius sicut dies caeli.
Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
30 Si autem dereliquerint filii eius legem meam: et in iudiciis meis non ambulaverint:
Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
31 Si iustitias meas profanaverint: et mandata mea non custodierint:
dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
32 Visitabo in virga iniquitates eorum: et in verberibus peccata eorum.
då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
33 Misericordiam autem meam non dispergam ab eo: neque nocebo in veritate mea:
Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
34 Neque prophanabo testamentum meum: et quae procedunt de labiis meis non faciam irrita.
Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
35 Semel iuravi in sancto meo, si David mentiar:
Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
36 semen eius in aeternum manebit. Et thronus eius sicut Sol in conspectu meo,
Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
37 et sicut Luna perfecta in aeternum: et testis in caelo fidelis.
Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
38 Tu vero repulisti et despexisti: distulisti Christum tuum.
Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
39 Evertisti testamentum servi tui: prophanasti in terra Sanctuarium eius.
Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
40 Destruxisti omnes sepes eius: posuisti firmamentum eius formidinem.
Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
41 Diripuerunt eum omnes transeuntes viam: factus est opprobrium vicinis suis.
Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
42 Exaltasti dexteram deprimentium eum: laetificasti omnes inimicos eius.
Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
43 Avertisti adiutorium gladii eius: et non es auxiliatus ei in bello.
Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
44 Destruxisti eum ab emundatione: et sedem eius in terram collisisti.
Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
45 Minorasti dies temporis eius: perfudisti eum confusione.
Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
46 Usquequo Domine avertis in finem: exardescet sicut ignis ira tua?
Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
47 Memorare quae mea substantia: numquid enim vane constituisti omnes filios hominum?
Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)
49 Ubi sunt misericordiae tuae antiquae Domine, sicut iurasti David in veritate tua?
Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
50 Memor esto Domine opprobrii servorum tuorum (quod continui in sinu meo) multarum gentium.
Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
51 Quod exprobraverunt inimici tui Domine, quod exprobraverunt commutationem Christi tui.
at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
52 Benedictus Dominus in aeternum: fiat, fiat.
Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!
