Psalmorum 89
1 Psalmus, Intellectus Ethan Israelitae. Misericordias Domini in aeternum cantabo. In generatione et generationem annunciabo veritatem tuam in ore meo.
En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
2 Quoniam dixisti: In aeternum misericordia aedificabitur in caelis: praeparabitur veritas tua in eis.
For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
3 Disposui testamentum electis meis, iuravi David servo meo:
Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
4 usque in aeternum praeparabo semen tuum. Et aedificabo in generatione, et generationem sedem tuam.
Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. (Sela)
5 Confitebuntur caeli mirabilia tua Domine: etenim veritatem tuam in ecclesia sanctorum.
Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
6 Quoniam quis in nubibus aequabitur Domino: similis erit Deo in filiis Dei?
For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
7 Deus, qui glorificatur in concilio sanctorum: magnus et terribilis super omnes qui in circuitu eius sunt.
en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
8 Domine Deus virtutum quis similis tibi? potens es Domine, et veritas tua in circuitu tuo.
Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
9 Tu dominaris potestati maris: motum autem fluctuum eius tu mitigas.
Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
10 Tu humiliasti sicut vulneratum, superbum: in brachio virtutis tuae dispersisti inimicos tuos.
Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
11 Tui sunt caeli, et tua est terra, orbem terrae et plenitudinem eius tu fundasti:
Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
12 aquilonem, et mare tu creasti. Thabor et Hermon in nomine tuo exultabunt:
nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
13 tuum brachium cum potentia. Firmetur manus tua, et exaltetur dextera tua:
Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
14 iustitia et iudicium praeparatio sedis tuae. Misericordia et veritas praecedent faciem tuam:
Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
15 beatus populus, qui scit iubilationem. Domine, in lumine vultus tui ambulabunt,
Salig er det folk som kjenner til jubel; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
16 et in nomine tuo exultabunt tota die: et in iustitia tua exaltabuntur.
I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
17 Quoniam gloria virtutis eorum tu es: et in beneplacito tuo exaltabitur cornu nostrum.
For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
18 Quia Domini est assumptio nostra: et sancti Israel regis nostri.
For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
19 Tunc locutus es in visione sanctis tuis, et dixisti: Posui adiutorium in potente: et exaltavi electum de plebe mea.
Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
20 Inveni David servum meum: oleo sancto meo unxi eum.
Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
21 Manus enim mea auxiliabitur ei: et brachium meum confortabit eum.
Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
22 Nihil proficiet inimicus in eo, et filius iniquitatis non apponet nocere ei.
Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
23 Et concidam a facie ipsius inimicos eius: et odientes eum in fugam convertam.
Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
24 Et veritas mea, et misericordia mea cum ipso: et in nomine meo exaltabitur cornu eius.
Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
25 Et ponam in mari manum eius: et in fluminibus dexteram eius.
Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
26 Ipse invocabit me: Pater meus es tu: Deus meus, et susceptor salutis meae:
Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
27 Et ego primogenitum ponam illum excelsum prae regibus terrae.
Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
28 In aeternum servabo illi misericordiam meam: et testamentum meum fidele ipsi.
Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
29 Et ponam in saeculum saeculi semen eius: et thronum eius sicut dies caeli.
Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
30 Si autem dereliquerint filii eius legem meam: et in iudiciis meis non ambulaverint:
Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
31 Si iustitias meas profanaverint: et mandata mea non custodierint:
dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
32 Visitabo in virga iniquitates eorum: et in verberibus peccata eorum.
da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
33 Misericordiam autem meam non dispergam ab eo: neque nocebo in veritate mea:
Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
34 Neque prophanabo testamentum meum: et quae procedunt de labiis meis non faciam irrita.
jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
35 Semel iuravi in sancto meo, si David mentiar:
Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
36 semen eius in aeternum manebit. Et thronus eius sicut Sol in conspectu meo,
Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
37 et sicut Luna perfecta in aeternum: et testis in caelo fidelis.
Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. (Sela)
38 Tu vero repulisti et despexisti: distulisti Christum tuum.
Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
39 Evertisti testamentum servi tui: prophanasti in terra Sanctuarium eius.
Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
40 Destruxisti omnes sepes eius: posuisti firmamentum eius formidinem.
Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
41 Diripuerunt eum omnes transeuntes viam: factus est opprobrium vicinis suis.
Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
42 Exaltasti dexteram deprimentium eum: laetificasti omnes inimicos eius.
Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
43 Avertisti adiutorium gladii eius: et non es auxiliatus ei in bello.
Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
44 Destruxisti eum ab emundatione: et sedem eius in terram collisisti.
Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
45 Minorasti dies temporis eius: perfudisti eum confusione.
Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. (Sela)
46 Usquequo Domine avertis in finem: exardescet sicut ignis ira tua?
Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
47 Memorare quae mea substantia: numquid enim vane constituisti omnes filios hominum?
Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? (Sela) (Sheol h7585)
49 Ubi sunt misericordiae tuae antiquae Domine, sicut iurasti David in veritate tua?
Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
50 Memor esto Domine opprobrii servorum tuorum (quod continui in sinu meo) multarum gentium.
Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
51 Quod exprobraverunt inimici tui Domine, quod exprobraverunt commutationem Christi tui.
at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
52 Benedictus Dominus in aeternum: fiat, fiat.
Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
