Psalmorum 88
1 Psalmus, Canticum psalmi, in finem, filiis Core, pro Maheleth ad respondendum, intellectus Eman Israelitae. Domine Deus salutis meae: in die clamavi, et nocte coram te.
En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten. Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
2 Intret in conspectu tuo oratio mea: inclina aurem tuam ad precem meam:
La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. (Sheol h7585)
4 Aestimatus sum cum descendentibus in lacum: factus sum sicut homo sine adiutorio,
Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
5 inter mortuos liber, Sicut vulnerati dormientes in sepulchris, quorum non es memor amplius: et ipsi de manu tua repulsi sunt.
frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
6 Posuerunt me in lacu inferiori: in tenebrosis, et in umbra mortis.
Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
7 Super me confirmatus est furor tuus: et omnes fluctus tuos induxisti super me.
Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. (Sela)
8 Longe fecisti notos meos a me: posuerunt me abominationem sibi. Traditus sum, et non egrediebar:
Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
9 oculi mei languerunt prae inopia. Clamavi ad te Domine tota die: expandi ad te manus meas.
Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
10 Numquid mortuis facies mirabilia: aut medici suscitabunt, et confitebuntur tibi?
Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? (Sela)
11 Numquid narrabit aliquis in sepulchro misericordiam tuam, et veritatem tuam in perditione?
Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
12 Numquid cognoscentur in tenebris mirabilia tua: et iustitia tua in terra oblivionis?
Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
13 Et ego ad te, Domine, clamavi, et mane oratio mea praeveniet te.
Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
14 Ut quid Domine repellis orationem meam: avertis faciem tuam a me?
Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
15 Pauper sum ego, et in laboribus a iuventute mea: exaltatus autem, humiliatus sum et conturbatus.
Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
16 In me transierunt irae tuae: et terrores tui conturbaverunt me.
Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
17 Circumdederunt me sicut aqua tota die: circumdederunt me simul.
De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.
18 Elongasti a me amicum, et proximum: et notos meos a miseria.
Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.
