Psalmorum 84
1 Psalmus, in finem, Pro torcularibus filiis Core. Quam dilecta tabernacula tua Domine virtutum:
Til sangmesteren, efter Gittit; av Korahs barn; en salme. Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!
2 concupiscit, et deficit anima mea in atria Domini: Cor meum, et caro mea exultaverunt in Deum vivum.
Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.
3 Etenim passer invenit sibi domum: et turtur nidum, ubi ponat pullos suos. Altaria tua Domine virtutum: rex meus, et Deus meus.
Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!
4 Beati, qui habitant in domo tua Domine: in saecula saeculorum laudabunt te.
Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. (Sela)
5 Beatus vir, cuius est auxilium abs te: ascensiones in corde suo disposuit,
Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier.
6 in valle lacrymarum in loco, quem posuit.
Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse.
7 Etenim benedictionem dabit legislator, ibunt de virtute in virtutem: videbitur Deus deorum in Sion.
De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.
8 Domine Deus virtutum exaudi orationem meam: auribus percipe Deus Iacob.
Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! (Sela)
9 Protector noster aspice Deus: et respice in faciem Christi tui.
Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn!
10 Quia melior est dies una in atriis tuis super millia. Elegi abiectus esse in domo Dei mei: magis quam habitare in tabernaculis peccatorum.
For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.
11 Quia misericordiam, et veritatem diligit Deus: gratiam, et gloriam dabit Dominus.
For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld.
12 Non privabit bonis eos, qui ambulant in innocentia: Domine virtutum, beatus homo, qui sperat in te.
Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig.
