Psalmorum 81
1 Psalmus Asaph, in finem, pro torcularibus, quinta sabbati. Exultate Deo adiutori nostro: iubilate Deo Iacob.
Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
2 Sumite psalmum, et date tympanum: psalterium iucundum cum cithara.
Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
3 Buccinate in Neomenia tuba, in insigni die sollemnitatis vestrae:
Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
4 Quia praeceptum in Israel est: et iudicium Deo Iacob.
For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
5 Testimonium in Ioseph posuit illud, cum exiret de Terra Aegypti: linguam, quam non noverat, audivit.
Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
6 Divertit ab oneribus dorsum eius: manus eius in cophino servierunt.
Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
7 In tribulatione invocasti me, et liberavi te: exaudivi te in abscondito tempestatis: probavi te apud aquam contradictionis.
I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
8 Audi populus meus, et contestabor te: Israel si audieris me,
Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
9 non erit in te deus recens, neque adorabis deum alienum.
Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
10 Ego enim sum Dominus Deus tuus, qui eduxi te de terra Aegypti: dilata os tuum, et implebo illud.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
11 Et non audivit populus meus vocem meam: et Israel non intendit mihi.
Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
12 Et dimisi eos secundum desideria cordis eorum, ibunt in adinventionibus suis.
Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
13 Si populus meus audisset me: Israel si in viis meis ambulasset:
O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
14 Pro nihilo forsitan inimicos eorum humiliassem: et super tribulantes eos misissem manum meam.
Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
15 Inimici Domini mentiti sunt ei: et erit tempus eorum in saecula.
De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
16 Et cibavit eos ex adipe frumenti: et de petra, melle saturavit eos.
Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
