Psalmorum 80
1 Psalmus, in finem, pro iis, qui commutabuntur, testimonium Asaph. Qui regis Israel, intende: qui deducis velut ovem Ioseph. Qui sedes super cherubim, manifestare
Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
2 coram Ephraim, Beniamin, et Manasse. Excita potentiam tuam, et veni, ut salvos facias nos.
Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
3 Deus converte nos: et ostende faciem tuam, et salvi erimus.
Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
4 Domine Deus virtutum, quousque irasceris super orationem servi tui?
Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
5 Cibabis nos pane lacrymarum: et potum dabis nobis in lacrymis in mensura?
Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
6 Posuisti nos in contradictionem vicinis nostris: et inimici nostri subsannaverunt nos.
Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
7 Deus virtutum converte nos: et ostende faciem tuam: et salvi erimus.
Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
8 Vineam de Aegypto transtulisti: eiecisti Gentes, et plantasti eam.
Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
9 Dux itineris fuisti in conspectu eius: plantasti radices eius, et implevit terram.
Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
10 Operuit montes umbra eius: et arbusta eius cedros Dei.
Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
11 Extendit palmites suos usque ad mare: et usque ad flumen propagines eius.
Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
12 Ut quid destruxisti maceriam eius: et vindemiant eam omnes, qui praetergrediuntur viam?
Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
13 Exterminavit eam aper de silva: et singularis ferus depastus est eam.
Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
14 Deus virtutum convertere: respice de caelo, et vide, et visita vineam istam.
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
15 Et perfice eam, quam plantavit dextera tua: et super filium hominis, quem confirmasti tibi.
og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
16 Incensa igni, et suffossa ab increpatione vultus tui peribunt.
Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
17 Fiat manus tua super virum dexterae tuae: et super filium hominis, quem confirmasti tibi.
La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
18 Et non discedimus a te, vivificabis nos: et nomen tuum invocabimus.
så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
19 Domine Deus virtutum converte nos: et ostende faciem tuam, et salvi erimus.
Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
